Høysangen 2:13
Fikentreet setter frem sine grønne fiken, og vintreet med de unge druene dufter godt. Stå opp, min elskede, min vakre, og kom bort.
Fikentreet setter frem sine grønne fiken, og vintreet med de unge druene dufter godt. Stå opp, min elskede, min vakre, og kom bort.
Fikentreet setter sine første frukter, og vinstokkene med sine unge drueklaser dufter godt. Reis deg, min kjære, min vakre, og kom!
Fikentreet setter sine tidlige frukter, og vintrærne står i blomst og dufter. Stå opp, min elskede, du vakre, og kom!
Fikentreet bærer sine tidlige frukter, og vinrankene står i blomst og dufter. Reis deg, min kjæreste, min vakre, og kom!
Fikentreet blomstrer med sine tidlige frukter, og vinrankene sprer sødmen. Stå opp, min elskede, min vakre, og kom.
Fikentreet setter frem sine unge frukter, og vinstokkene i blomst sprer sin duft. Reis deg, min kjæreste, min vakre, og kom.
Fikentreet viser frem sine grønne fiken, og vintrærne med de unge druene gir en god duft. Stå opp, min elskede, min vakre, og kom med meg.
Fikentreet har fått sine tidlige fikener, og vintrærne blomstrer med duft; stå opp, min kjæreste, min vakre, og kom ut.
Fikentreet har spiret med sine tidlige frukter, og vinstokkene i blomst sprer sin duft. Stå opp, min kjæreste, min vakre, kom ut!
Fikentreet setter frem sine grønne fikener, og vinstokkene med de unge druene gir en god duft. Stå opp, min kjære, min vakre, og kom bort.
Fikentreet sender ut sine grønne fiken, og vinrankene med de milde druene avgir en herlig duft. Stå opp, min elskede, min skjønne, og bli med meg.
Fikentreet setter frem sine grønne fikener, og vinstokkene med de unge druene gir en god duft. Stå opp, min kjære, min vakre, og kom bort.
Fikentreet har fått sine første frukter, og vinrankene blomstrer og sprer sin duft. Reis deg, min kjæreste, min skjønne, og kom!
The fig tree ripens its early fruit; the blossoming vines spread their fragrance. Arise, my love, my beautiful one, and come away.
Fikentreet modner sine tidlige frukter, vintrærne blomstrer og sprer sin duft. Stå opp, min kjæreste, min vakre, og følg meg.
Figentræet haver udskudt sine (smaae) Figen, og Viintræerne, (ja) de (smaae) Druer give Lugt; staa du op, min Veninde, min Deilige! og gak (hid).
The fig tree puts forth her green figs, and the vines with the tender grapes give a good smell. Arise, my love, my fair one, and come away.
The fig tree putteth forth her green figs, and the vines with the tender grape give a good smell. Arise, my love, my fair one, and come away.
Fikentreet modner sine grønne fikener, vinstokken blomstrer og sprer sin duft. Reis deg, min elskede, min vakre, og kom med meg. Kjæreste
Fikentreet har modnet sine grønne fiken, og vinrankene i blomst har spredt sin duft. Stå opp, kom, min venn, min vakre, kom!
Fikentreet modner sine tidlige frukter, og vinrankene blomstrer med sin duft. Reis deg, min kjæreste, du min vakre, og kom bort.
Fikentreet setter fram sine grønne fiken, og vinstokkene med unge druer gir en god duft. Stå opp, min elskede, min vakre, og kom.
The fyge tre bryngeth forth hir fyges, the vynes beare blossoms, and haue a good smell. O stode vp my loue, my beutyfull, and come
The figtree hath brought foorth her yong figges: and the vines with their small grapes haue cast a sauour: arise my loue, my faire one, and come away.
The figge tree bryngeth foorth her figges, and the vines beare blossomes and haue a good smell.
The fig tree putteth forth her green figs, and the vines [with] the tender grape give a [good] smell. Arise, my love, my fair one, and come away.
The fig tree ripens her green figs. The vines are in blossom; They give forth their fragrance. Arise, my love, my beautiful one, And come away. Lover
The fig-tree hath ripened her green figs, And the sweet-smelling vines have given forth fragrance, Rise, come, my friend, my fair one, yea, come away.
The fig-tree ripeneth her green figs, And the vines are in blossom; They give forth their fragrance. Arise, my love, my fair one, and come away.
The fig-tree ripeneth her green figs, And the vines are in blossom; They give forth their fragrance. Arise, my love, my fair one, and come away.
The fig-tree puts out her green fruit and the vines with their young fruit give a good smell. Get up from your bed, my beautiful one, and come away.
The fig tree ripens her green figs. The vines are in blossom. They give forth their fragrance. Arise, my love, my beautiful one, and come away." Lover
The fig tree has ripened its figs, the vines have blossomed and give off their fragrance. Arise, come away my darling; my beautiful one, come away with me!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved hjortene og gasellene på marken, at dere ikke vekker eller oppvekker min kjærlighet før det behager ham.
8Hør, min elskedes stemme! Se, han kommer hoppende over fjellene, springende over høydene.
9Min elskede er som en gasell eller en ung hjort. Se, han står bak vår mur, ser ut gjennom vinduene, viser seg gjennom gitteret.
10Min elskede talte, og sa til meg: Stå opp, min elskede, min vakre, og kom bort.
11For se, vinteren er forbi, regnet har opphørt og da gitt seg.
12Blomstene viser seg på jorden; fuglesangen er kommet, og turtelduens røst høres i vårt land.
6Hvor skjønn og hvor behagelig er du, min elskede, for gleder!
7Din skikkelse er som et palmetre, og dine bryster som drueklaser.
8Jeg sa: Jeg vil klatre opp til palmetreet, jeg vil gripe tak i grenene; nå skal dine bryst være som klaser av vin, og duften fra din nese som epler.
9Og din gane er som den beste vinen for min elskede, som glir ned søtt og får leppene til de som sover til å tale.
10Jeg tilhører min elskede, og hans lengsel er mot meg.
11Kom, min kjære, la oss gå ut på marken; la oss overnatte i landsbyene.
12La oss stå opp tidlig og gå til vingårdene; la oss se om vinstokken blomstrer, om de små druene viser seg, og om granatepletrærne spirer. Der vil jeg gi deg min kjærlighet.
13Mandrakene dufter, og ved våre porter er alle slags deilige frukter, både nye og gamle, som jeg har spart til deg, min elskede.
15En fontene av hager, en kilde av levende vann, og bekker fra Libanon.
16Våkn opp, nordavind, og kom, sørvind; blås på min hage, slik at dens krydder kan strømme ut. La min elskede komme inn i sin hage og spise dens deilige frukter.
14Min due, som er i klippeskjulene, i de bortgjemte stedene på stien, la meg få se ditt ansikt, la meg få høre din stemme. For din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
15Fang revungene, de små revene, som ødelegger vinmarkene, for våre vinmarker har unge druer.
16Min elskede er min, og jeg er hans; han beiter blant liljene.
17Til dagen gryr og skyggene forsvinner, vend tilbake, min elskede, og vær som en gasell eller en ung hjort på Bether-fjellene.
13En pose med myrra er min elskede for meg; han skal ligge hele natten mellom mine bryster.
14Min elskede er for meg som en klase hennablomster i Ein-Gedis vingårder.
15Se, du er vakker, min elskede; se, du er vakker; du har dueøyne.
16Se, du er vakker, min kjære, ja, elskverdig. Også vår seng er grønn.
3Som et epletre blant skogens trær, slik er min elskede blant sønnene. Jeg setter meg i hans skygge med stor glede, og hans frukt er søt for min gane.
4Han førte meg til vinens hus, og hans banner over meg var kjærlighet.
5Styrk meg med druer, trøst meg med epler, for jeg er syk av kjærlighet.
13Du som bor i hagene, vennene lytter til din stemme: la meg få høre den.
14Skynd deg, min elskede, og vær som en gasell eller en ung hjort på krydderfjellene.
1Hvor har din elskede gått, du vakreste blant kvinner? Hvor har han tatt veien, så vi kan lete etter ham sammen med deg?
2Min elskede har gått ned til sin hage, til krydderbedene, for å beite i hagene og plukke liljer.
6Til dagen gryr og skyggene flykter, vil jeg gå til myrraberget og til olibanhaugen.
4Jeg ber dere, Jerusalems døtre, vekke ikke opp kjærligheten før den selv vil.
5Hvem er denne som kommer opp fra ørkenen, lent mot sin elskede? Jeg vekket deg under epletreet: Der fødte din mor deg; der fødte hun deg som bar deg.
1Jeg har kommet til min hage, min søster, min brud. Jeg har sanket min myrra med mine krydder; jeg har spist min vokskake med min honning; jeg har drukket min vin med min melk. Spis, mine venner; drikk, ja, drikk rikelig, mine kjære.
2Jeg sover, men hjertet mitt våker. Det er min elskedes stemme som banker, og sier: Åpne for meg, min søster, min kjære, min due, min ulastelige. For mitt hode er fylt med dugg, og mitt hår med nattens duggdråper.
12En lukket hage er min søster, min brud; en innelukket kilde, en forseglet fontene.
13Plantene dine er en frukthage med granatepler og behagelige frukter, med hennaplanter og nardus,
5Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved rådyrene og hindene på marken, at dere ikke vekker opp eller uroer min kjærlighet før hun selv vil.
6Hvem er denne som kommer ut av ørkenen som røyksøyler, parfymert med myrra og røkelse, med alle krydderier fra kjøpmannen?
1Nå vil jeg synge for min kjære en sang om min elskedes vingård. Min kjære har en vingård på en veldig fruktbar høyde.
8Kom med meg fra Libanon, min brud, kom med meg fra Libanon: se fra toppen av Amana, fra toppen av Shenir og Hermon, fra løvenes huler og fra panterfjellene.
2La ham kysse meg med kyssene fra sin munn, for din kjærlighet er bedre enn vin.
10Hvor skjønn er din kjærlighet, min søster, min brud! Din kjærlighet er mye bedre enn vin, og lukten av dine salver bedre enn alle krydder!
4Trekk meg med, så vil vi løpe etter deg; kongen har ført meg inn i sine kamre. Vi vil glede oss og fryde oss i deg, vi vil huske din kjærlighet mer enn vin; de oppriktige elsker deg.
7Fortell meg, du som min sjel elsker, hvor du vil gjete, hvor du hviler med din flokk ved middagstid. Hvorfor skal jeg være som en som flakker omkring ved dine venners flokker?
11Jeg dro ned til nøttehagen for å se på dalens frukter, for å se om vintreet blomstret og om granatepletrærne spiret.
22Vær ikke redde, dere markens dyr, for beitemarkene i ørkenen spirer, treet bærer sin frukt, fikentreet og vintreet gir sin rikdom.
11Men fikentreet svarte: Skal jeg gi opp min sødme og mine gode frukter, og gå for å herske over trærne?
5Jeg reiste meg for å åpne for min elskede, og hendene mine dryppet av myrra, og fingrene mine av duftende myrra, på låsen til døren.