Høysangen 6:13
Kom tilbake, kom tilbake, du Shulamit, kom tilbake, kom tilbake, så vi kan se på deg. Hva vil dere se på Shulamiten? Det er som dansen av to hærstyrker.
Kom tilbake, kom tilbake, du Shulamit, kom tilbake, kom tilbake, så vi kan se på deg. Hva vil dere se på Shulamiten? Det er som dansen av to hærstyrker.
Vend tilbake, vend tilbake, Sulammitten! Vend tilbake, vend tilbake, så vi kan se på deg. Hva vil dere se i Sulammitten? Som fylkingen av to hærer.
Vend tilbake, vend tilbake, Shulamitt; vend tilbake, vend tilbake, så vi kan se på deg. Hva vil dere se i Shulamitten? Som om det var en samling av to hærer.
Vend tilbake, vend tilbake, du Sulamitt, vend tilbake, vend tilbake, slik at vi kan se på deg; hva vil dere se på Sulamitt? Hun danser som i Mahanaim.
Vend tilbake, vend tilbake, du Shulamit; vend tilbake, vend tilbake, så vi kan se på deg. Hva vil dere se i Shulamit? Som om det var møtet av to hærer.
Vend tilbake, vend tilbake, o Shulamitt; vend tilbake, vend tilbake, så vi kan se på deg. Hva vil du se i Shulamitt? Som en følge med to hærer.
Vend tilbake, vend tilbake, du Shulamit; vend tilbake, vend tilbake, så vi kan se på deg. Hva vil dere se i Shulamit? Som om det var møtet av to hærer.
Vend om, vend om, o Sulamith! vend om, vend om, at vi maae see paa dig; hvad ville I see paa Sulamith? hun er som en Dands i Mahanaim.
Return, return, O Shulamite; return, return, that we may look upon you. What will you see in the Shulamite? As it were the dance of two camps.
Return, return, O Shulamite; return, return, that we may look upon thee. What will ye see in the Shulamite? As it were the company of two armies.
Kom tilbake, kom tilbake, Shulammite! Kom tilbake, så vi kan betrakte deg. Hvorfor vil du stirre på Shulammite, som på dansen i Mahanaim?
Kom tilbake, kom tilbake, Shulamit! Kom tilbake, kom tilbake, så vi kan se på deg. Hva vil dere se i Shulamit?
Vend tilbake, vend tilbake, du sunamitt; vend tilbake, vend tilbake, så vi kan se på deg. Hvorfor vil dere se på sunamitt, som på dansen i Maha'naim?
Kom tilbake, kom tilbake, du Shulammitt; kom tilbake, kom tilbake, så våre øyne kan se deg. Hva vil dere se i Shulammitt-en? En sverddans.
Return,{H7725} return,{H7725} O Shulammite;{H7759} Return,{H7725} return,{H7725} that we may look{H2372} upon thee. Why will ye look{H2372} upon the Shulammite,{H7759} As upon the dance{H4246} of Mahanaim?{H4264}
Return{H7725}{(H8798)}, return{H7725}{(H8798)}, O Shulamite{H7759}; return{H7725}{(H8798)}, return{H7725}{(H8798)}, that we may look{H2372}{(H8799)} upon thee. What will ye see{H2372}{(H8799)} in the Shulamite{H7759}? As it were the company{H4246} of two armies{H4264}.
Turne againe, turne againe (O thou Sulamite) turne agayne, turne agayne, that we maye loke vpon the. What pleasure haue ye more in ye Sulamite, than when she daunseth amonge the men of warre?
Returne, returne, O Shulamite, returne: returne that we may behold thee. What shal you see in the Shulamite, but as the company of an armie?
Turne agayne turne agayne O thou perfect one, turne agayne turne agayne and we wyll loke vpon thee: What will ye see in the Sulamite? She is lyke men of warre singing in a companie.
Return, return, O Shulamite; return, return, that we may look upon thee. What will ye see in the Shulamite? As it were the company of two armies.
Return, return, Shulammite! Return, return, that we may gaze at you. Lover Why do you desire to gaze at the Shulammite, As at the dance of Mahanaim?
Return, return, O Shulammith! Return, return, and we look upon thee. What do ye see in Shulammith?
Return, return, O Shulammite; Return, return, that we may look upon thee. Why will ye look upon the Shulammite, As upon the dance of Mahanaim?
Return, return, O Shulammite; Return, return, that we may look upon thee. Why will ye look upon the Shulammite, As upon the dance of Mahanaim?
Come back, come back, O Shulammite; come back, come back, so that our eyes may see you. What will you see in the Shulammite? A sword-dance.
Return, return, Shulammite! Return, return, that we may gaze at you. Lover Why do you desire to gaze at the Shulammite, as at the dance of Mahanaim?
The Love Song and DanceThe Lover to His Beloved:(7:1) Turn, turn, O Perfect One! Turn, turn, that I may stare at you!The Beloved to Her Lover: Why do you gaze upon the Perfect One like the dance of the Mahanaim?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Hvor har din elskede gått, du vakreste blant kvinner? Hvor har han tatt veien, så vi kan lete etter ham sammen med deg?
2 Min elskede har gått ned til sin hage, til krydderbedene, for å beite i hagene og plukke liljer.
3 Jeg er min elskedes, og min elskede er min. Han beiter blant liljene.
4 Du er vakker, min kjære, som Tirsa, yndig som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med banner.
5 Vend dine øyne bort fra meg, for de overvinner meg. Ditt hår er som en flokk geiter som kommer ned fra Gilead.
6 Dine tenner er som en flokk nyvaskede sauer, som alle har tvillinger, og ikke en blant dem er uten lam.
9 Min due, min fullkomne, er unik. Hun er sin mors eneste, den foretrukne for henne som fødte henne. Døtrene fikk øye på henne og priste henne, ja, dronningene og medhustruene priste henne.
10 Hvem er hun som ser ut som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen og fryktinngytende som en hær med banner?
11 Jeg dro ned til nøttehagen for å se på dalens frukter, for å se om vintreet blomstret og om granatepletrærne spiret.
12 Før jeg visste ordet av det, satte min sjel meg mellom Amminadibs vogner.
7 Fortell meg, du som min sjel elsker, hvor du vil gjete, hvor du hviler med din flokk ved middagstid. Hvorfor skal jeg være som en som flakker omkring ved dine venners flokker?
8 Hvis du ikke vet det, du vakreste blant kvinner, så følg flokkens spor, og før dine geitekillinger til gjeteres telt.
9 Jeg har sammenlignet deg, min elskede, med en flokk hester for Faraos vogner.
16 Min elskede er min, og jeg er hans; han beiter blant liljene.
17 Til dagen gryr og skyggene forsvinner, vend tilbake, min elskede, og vær som en gasell eller en ung hjort på Bether-fjellene.
2 Jeg vil nå stå opp og gå rundt i byen, i gatene og på de brede veiene vil jeg lete etter ham som min sjel elsker: Jeg lette etter ham, men fant ham ikke.
3 Vekterne som går rundt i byen fant meg: til dem sa jeg: Har dere sett ham som min sjel elsker?
4 Det tok ikke lang tid før jeg gikk bort fra dem, da fant jeg ham som min sjel elsker: jeg holdt fast i ham og ville ikke slippe før jeg hadde ført ham inn i min mors hus og inn i rommet til hun som unnfanget meg.
5 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved rådyrene og hindene på marken, at dere ikke vekker opp eller uroer min kjærlighet før hun selv vil.
6 Hvem er denne som kommer ut av ørkenen som røyksøyler, parfymert med myrra og røkelse, med alle krydderier fra kjøpmannen?
7 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved hjortene og gasellene på marken, at dere ikke vekker eller oppvekker min kjærlighet før det behager ham.
8 Hør, min elskedes stemme! Se, han kommer hoppende over fjellene, springende over høydene.
9 Min elskede er som en gasell eller en ung hjort. Se, han står bak vår mur, ser ut gjennom vinduene, viser seg gjennom gitteret.
10 Min elskede talte, og sa til meg: Stå opp, min elskede, min vakre, og kom bort.
6 Hvor skjønn og hvor behagelig er du, min elskede, for gleder!
8 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, fortell ham at jeg er syk av kjærlighet.
9 Hva er din elskede fremfor andre elskede, du vakreste blant kvinner? Hva er din elskede fremfor andre elskede, siden du slik ber oss?
13 Du som bor i hagene, vennene lytter til din stemme: la meg få høre den.
14 Skynd deg, min elskede, og vær som en gasell eller en ung hjort på krydderfjellene.
2 Jeg har liknet datteren av Sion med en vakker og sarte kvinne.
4 Trekk meg med, så vil vi løpe etter deg; kongen har ført meg inn i sine kamre. Vi vil glede oss og fryde oss i deg, vi vil huske din kjærlighet mer enn vin; de oppriktige elsker deg.
5 Jeg er svart, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos teltduker.
10 Jeg tilhører min elskede, og hans lengsel er mot meg.
11 Kom, min kjære, la oss gå ut på marken; la oss overnatte i landsbyene.
12 La oss stå opp tidlig og gå til vingårdene; la oss se om vinstokken blomstrer, om de små druene viser seg, og om granatepletrærne spirer. Der vil jeg gi deg min kjærlighet.
5 Dine to bryster er som to unge gaseller som er tvillinger, som beiter blant liljene.
6 Til dagen gryr og skyggene flykter, vil jeg gå til myrraberget og til olibanhaugen.
8 Kom med meg fra Libanon, min brud, kom med meg fra Libanon: se fra toppen av Amana, fra toppen av Shenir og Hermon, fra løvenes huler og fra panterfjellene.
9 Du har erobret mitt hjerte, min søster, min brud; du har erobret mitt hjerte med ett av dine øyne, med en kjede om halsen din.
6 Jeg åpnet for min elskede, men min elskede hadde trukket seg tilbake og var borte. Mitt hjerte sank da han snakket: Jeg søkte ham, men jeg kunne ikke finne ham; jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.
15 Se, du er vakker, min elskede; se, du er vakker; du har dueøyne.
11 Gå ut, Zions døtre, og se på kong Salomo med kronen som hans mor satte på ham på dagen for hans bryllup og dagen for hans hjertes glede.
1 Se, du er vakker, min elskede; se, du er vakker; du har dueøyne innenfor håret ditt: håret ditt er som en flokk med geiter som viser seg fra Gileads fjell.
14 Min due, som er i klippeskjulene, i de bortgjemte stedene på stien, la meg få se ditt ansikt, la meg få høre din stemme. For din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
1 Jeg har kommet til min hage, min søster, min brud. Jeg har sanket min myrra med mine krydder; jeg har spist min vokskake med min honning; jeg har drukket min vin med min melk. Spis, mine venner; drikk, ja, drikk rikelig, mine kjære.
2 Jeg sover, men hjertet mitt våker. Det er min elskedes stemme som banker, og sier: Åpne for meg, min søster, min kjære, min due, min ulastelige. For mitt hode er fylt med dugg, og mitt hår med nattens duggdråper.
19 Tema-skarene så etter dem, Sjeeba-grupper ventet på dem.
14 Vend tilbake, vi ber deg, hærskarenes Gud: se ned fra himmelen og se til, og gjest denne vinranken;
7 Hun vil følge etter sine elskere, men hun vil ikke overta dem. Hun vil søke dem, men hun vil ikke finne dem. Da vil hun si: ‘Jeg vil gå tilbake til min første mann, for jeg hadde det bedre da enn nå.’
4 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, vekke ikke opp kjærligheten før den selv vil.