Sakarja 7:11
Men de nektet å høre og trakk skulderen bort og stoppet ørene så de ikke skulle høre.
Men de nektet å høre og trakk skulderen bort og stoppet ørene så de ikke skulle høre.
Men de nektet å høre, trakk skulderen unna og holdt for ørene, så de ikke skulle høre.
Men de nektet å lytte; de vendte en gjenstridig skulder til og gjorde ørene sine tunge, så de ikke ville høre.
Men de ville ikke høre; de vendte en trassig skulder til og gjorde ørene sine tunge, så de ikke hørte.
Men de ville ikke høre; de snudde seg bort og gjorde ørene tunge for å ikke høre.
Men de nektet å lytte og trakk skulderen unna, og de stoppet til ørene for ikke å høre.
Men de nektet å høre, trakk på skuldrene og stoppet ørene for å unngå å høre.
Men de ville ikke lytte, de vendte ryggen trassig og gjorde ørene tunghørte for ikke å høre.
Men de nektet å lytte, vendte seg vekk og holdt sine ører tunge for ikke å høre.
Men de nektet å høre, og trakk bort skulderen, og holdt for ørene for ikke å høre.
Men de ville ikke høre; de trakk seg unna og lukket ørene for å unngå å høre.
Men de nektet å høre, og trakk bort skulderen, og holdt for ørene for ikke å høre.
Men de nektet å høre og vendte en skulder til i trass, og de gjorde sine ører tunge for å ikke høre.
But they refused to pay attention and turned a stubborn shoulder. They stopped their ears so they would not hear.
Men de nektet å høre og ga en gjenstridig skulder, og de gjorde ørene tunge for ikke å høre.
Men de vægrede sig for at give Agt derpaa, og vendte Ryg modvilligen, og de gjorde deres Øren tunghørende for ikke at høre.
But they refused to heed, and shrugged their shoulders, and stopped their ears, so they should not hear.
But they refused to hearken, and pulled away the shoulder, and stopped their ears, that they should not hear.
Men de nektet å lytte, og vendte ryggen til, og stoppet ørene for ikke å høre.
Men de nektet å lytte, ga en gjenstridig skulder, og gjorde ørene tunge mot å høre.
Men de nektet å høre, de dro skuldrene unna, og de tilstoppet ørene, så de ikke kunne høre.
Men de ville ikke lytte, de vendte ryggen til og lukket ørene for å ikke høre;
But they refused{H3985} to hearken,{H7181} and pulled away{H5414} the shoulder,{H3802} and stopped{H3513} their ears,{H241} that they might not hear.{H8085}
But they refused{H3985}{(H8762)} to hearken{H7181}{(H8687)}, and pulled away{H5414}{(H8799)}{H5637}{(H8802)} the shoulder{H3802}, and stopped{H3513}{(H8689)} their ears{H241}, that they should not hear{H8085}{(H8800)}.
Neuertheles they wolde not take hede, but turned their backes, and stopped their eares, that they shulde not heare.
But they refused to hearken, and pulled away the shoulder, and stopped their eares, that they should not heare.
Neuerthelesse, they would not take heede, but turned their backes, & stopped their eares that they should not heare:
But they refused to hearken, and pulled away the shoulder, and stopped their ears, that they should not hear.
But they refused to listen, and turned their backs, and stopped their ears, that they might not hear.
And they refuse to attend, And they give a refractory shoulder, And their ears have made heavy against hearing.
But they refused to hearken, and pulled away the shoulder, and stopped their ears, that they might not hear.
But they refused to hearken, and pulled away the shoulder, and stopped their ears, that they might not hear.
But they would not give attention, turning their backs and stopping their ears from hearing;
But they refused to listen, and turned their backs, and stopped their ears, that they might not hear.
“But they refused to pay attention, turning away stubbornly and stopping their ears so they could not hear.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Ja, de gjorde hjertene sine harde som en stein, for at de ikke skulle høre loven og de ordene som Herren, hærskarenes Gud, hadde sendt ved sin Ånd gjennom de tidligere profetene. Derfor kom stor vrede fra Herren, hærskarenes Gud.
13 Og det har skjedd at slik han ropte og de ikke ville høre, så ropte de, og jeg ville ikke høre, sier Herrens, hærskarenes Gud.
23 Men de adlød ikke, og lutet heller ikke øret sitt, men gjorde nakken sin stiv for å ikke høre, eller ta imot veiledning.
14 Men de lyttet ikke, men gjorde sine nakker harde som sine fedre, som ikke trodde på Herren, deres Gud.
24 Men de hørte ikke, ei heller vendte de øret til, men fulgte sine egne onde hjerters råd, og gikk baklengs, ikke forover.
8 Men de hørte ikke og bøyde ikke øret, men fulgte hver sin onde hjertes innbilninger. Derfor vil jeg bringe over dem alle ordene i denne pakten, som jeg befalte dem å gjøre, men de gjorde dem ikke.
26 Likevel hørte de ikke på meg, ei heller bøyde de øret, men stivnet nakken: de gjorde verre enn deres fedre.
27 Derfor skal du tale alle disse ordene til dem; men de vil ikke høre på deg: du skal også rope til dem; men de vil ikke svare deg.
5 Men de hørte ikke, vendte ikke øret til for å vende seg bort fra sin ondskap, så de ikke brente røkelse til andre guder.
7 Men Israels hus vil ikke lytte til deg; for de vil ikke lytte til meg: for hele Israels hus er stivnakket og hardhjertet.
29 Du vitnet mot dem for å føre dem tilbake til din lov, men de handlet hovmodig og hørte ikke på dine bud, men syndet mot dine rettferdige dommer, som et menneske, hvis han følger dem, vil leve ved; de trakk skuldrene til seg, gjorde sine nakker stive og ville ikke høre.
16 Men de og våre fedre handlet hovmodig, og gjorde sine nakker stive og hørte ikke på dine bud.
10 De har vendt seg tilbake til sine forfedres synder, som nektet å høre mine ord. De har gått etter andre guder for å tjene dem, og Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg gjorde med deres fedre.
11 Derfor sier Herren: Se, jeg vil bringe ulykke over dem som de ikke kan unnslippe. Og selv om de roper til meg, vil jeg ikke høre på dem.
10 Til hvem skal jeg tale og advare, slik at de hører? Se, deres øre er uomskåret, og de kan ikke lytte: se, Herrens ord er for dem en vanære; de har ingen glede i det.
10 Gjør dette folkets hjerte sløvt, gjør ørene tunge og lukk øynene deres, så de ikke ser med øynene, hører med ørene, forstår med hjertet og vender om og blir helbredet.
40 Men de hørte ikke, men gjorde som de hadde gjort før.
17 Jeg satte også vektere over dere, og sa: Hør lyden av trompeten. Men de sa: Vi vil ikke høre.
4 Da skal de rope til HERREN, men han vil ikke høre dem; han vil gjemme sitt ansikt for dem i den tid, fordi de har forverret sine gjerninger.
27 For dette folkets hjerte er blitt hardt, deres ører tunghørte, og de har lukket øynene sine; så de ikke ser med øynene og hører med ørene og forstår med hjertet og vender om, så jeg kan helbrede dem.'
27 Fordi de vendte seg fra ham, og ikke ville anskaffe seg noen av hans veier.
15 For dette folkes hjerte er blitt hardt, og de hører tungt med ørene og har lukket igjen øynene, for at de ikke skal se med øynene, høre med ørene, forstå med hjertet og vende om, så jeg kan helbrede dem.
21 Hør nå dette, dere tåpelige folk som er uten innsikt; som har øyne, men ikke ser, som har ører, men ikke hører:
19 Men han sendte profeter til dem for å bringe dem tilbake til Herren, og de advarte dem, men de ville ikke høre.
16 Be derfor ikke for dette folket, løft verken rop eller bønn for dem, eller gå i forbønn for meg: for jeg vil ikke høre deg.
51 Dere stivnakkede og uomskårne på hjerte og ører, dere motstår alltid Den Hellige Ånd, slik deres fedre gjorde, så også dere.
8 Som det står skrevet: Gud har gitt dem en ånd av sløvhet, øyne som ikke ser, og ører som ikke hører, inntil denne dag.
13 Og nå, fordi dere har gjort alle disse gjerningene, sier Herren, og jeg talte til dere, ved å stå opp tidlig og tale, men dere hørte ikke; og jeg kalte dere, men dere svarte ikke;
13 Og Herren sier: Fordi de har forlatt min lov, som jeg satte foran dem, og ikke har adlydt min stemme, heller ikke vandret i den.
17 De har ører, men hører ikke; det er ingen pust i deres munn.
11 Men mitt folk ville ikke høre på min stemme; og Israel ville ikke ha noe med meg å gjøre.
10 Herren talte til Manasse og hans folk, men de ville ikke lytte.
7 Men dere har ikke lyttet til meg, sier Herren, for å tirre meg til vrede med deres henders verk, til skade for dere selv.
3 Herre, ser ikke dine øyne etter sannhet? Du har slått dem, men de sørget ikke; du har fortært dem, men de nektet å lære av det: de har gjort sine ansikter harde som stein og nektet å vende om.
4 Vær ikke som deres fedre, til hvem de tidligere profeter ropte, og sa: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend dere nå fra deres onde veier og deres onde gjerninger. Men de hørte ikke, og de adlød ikke meg, sier Herren.
10 Undertrykk ikke enken og den farløse, innflytteren eller den fattige. La ingen av dere tenke ondt i hjertet mot sin bror.
15 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil føre over denne byen og alle dens byene all den ondskap jeg har forkynt mot den, fordi de har gjort sine nakker stive og ikke vil høre mine ord.
13 Og ikke adlydte stemmen til mine lærere, og ikke vendte øret til dem som veiledet meg!
13 Og Herren gjorde faraos hjerte hardt, slik at han ikke hørte på dem, akkurat som Herren hadde sagt.
26 Likevel var de ulydige og gjorde opprør mot deg, kastet din lov bak ryggen, drepte dine profeter som vitnet mot dem for å vende dem tilbake til deg, og de begikk store ugjerninger.
19 Fordi de ikke har hørt på mine ord, sier Herren, som jeg har sendt til dem ved mine tjenere profetene, som jeg har stått opp tidlig for å sende; men dere ville ikke høre, sier Herren.
14 Og de har ikke ropt til meg med sitt hjerte da de hvilte på sine senger: de samler seg for korn og vin, men de gjør opprør mot meg.
30 De ville ikke ha mitt råd: de foraktet all min irettesettelse.
15 Hør og gi akt; vær ikke stolte: for Herren har talt.
57 Da ropte de høyt, holdt for ørene og kastet seg over ham samstemt.
11 For som beltet klemmer seg til en manns hofter, har jeg fått hele Israels hus og hele Judas hus til å klynge seg til meg, sier Herren, så de kunne være mitt folk, til heder og berømmelse og ære: men de ville ikke høre.
12 Dette skjedde fordi de ikke adlød Herrens, deres Guds, stemme, men overtrådte hans pakt, alt det Herrens tjener Moses hadde befalt, og de ville ikke høre etter eller gjøre det.
17 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil bringe over Juda og over alle Jerusalems innbyggere alt det onde som jeg har uttalt mot dem: fordi jeg har talt til dem, men de har ikke hørt; og jeg har kalt dem, men de har ikke svart.