Når det gjelder det dere skrev til meg om: Det er godt for en mann ikke å røre en kvinne.

Men for å unngå utukt, la hver mann ha sin egen hustru, og la hver kvinne ha sin egen ektemann.

Mannen skal gi hustruen det han skylder henne, og likeså hustruen mannen.

Hustruen råder ikke over sin egen kropp, men mannen. Og likeså råder heller ikke mannen over sin egen kropp, men hustruen.

Hold dere ikke fra hverandre, uten med felles samtykke for en tid, for å gi dere hen til faste og bønn, og kom så sammen igjen, for at Satan ikke skal friste dere på grunn av deres manglende selvbeherskelse.

Men dette sier jeg som en innrømmelse, ikke som en befaling.

For jeg skulle ønske at alle mennesker var som jeg selv. Men enhver har sin egen nådegave fra Gud, én på denne måten, en annen på den måten.

Til de ugifte og enkene sier jeg: Det er godt for dem om de forblir som jeg.

Men om de ikke kan beherske seg, la dem gifte seg. For det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.

De gifte byder jeg, dog ikke jeg, men Herren: En hustru skal ikke skille seg fra sin mann.

Men om hun likevel skiller seg, skal hun forbli ugift eller forlike seg med sin mann. Og en mann skal ikke sende sin hustru bort.

Til de andre sier jeg, ikke Herren: Om en bror har en hustru som ikke tror, og hun samtykker i å bo sammen med ham, skal han ikke sende henne bort.

Og om en kvinne har en mann som ikke tror, og han samtykker i å bo sammen med henne, skal hun ikke forlate ham.

For den vantro mannen er helliget ved hustruen, og den vantro hustruen er helliget ved mannen. Ellers ville jo barna deres være urene, men nå er de hellige.

Men om den vantro vil skille seg, så la vedkommende gjøre det. En bror eller søster er ikke bundet i slike tilfeller. Gud har kalt oss til fred.

For hva vet du, hustru, om du kan frelse din mann? Eller hva vet du, mann, om du kan frelse din hustru?

Bare la enhver vandre slik som Herren har tildelt ham, slik Gud har kalt ham. Og slik forordner jeg det i alle menighetene.

Er noen blitt kalt som omskåret, la ham ikke gjøre seg uomskåret. Er noen kalt i uomskåret stand, la ham ikke bli omskåret.

Omskjærelse er intet, og uomskårethet er intet, men det å holde Guds bud.

La enhver bli i den stand han ble kalt i.

Ble du kalt som slave? La det ikke bekymre deg. Men kan du bli fri, så benytt det heller.

For den som ble kalt i Herren som slave, er Herrens frigitte. Likeså er den som ble kalt som fri, Kristi slave.

Dere er kjøpt med en pris. Bli ikke menneskers slaver.

Brødre, la enhver bli hos Gud i den stand han ble kalt i.

Når det gjelder jomfruene, har jeg ingen befaling fra Herren. Men jeg gir mitt råd som en som ved Herrens barmhjertighet er funnet trofast.

Jeg mener altså at dette er godt på grunn av den nåværende nød, at det er godt for et menneske å forbli som det er.

Er du bundet til en hustru, søk ikke å bli løst. Er du løst fra en hustru, søk ikke en hustru.

Men om du gifter deg, har du ikke syndet, og om en jomfru gifter seg, har hun ikke syndet. Men slike vil få trengsel i kjødet, og det vil jeg spare dere for.

Men dette sier jeg, brødre: Tiden er kort. Heretter skal de som har hustruer, være som om de ikke hadde,

og de som gråter, som om de ikke gråt, og de som gleder seg, som om de ikke gledet seg, og de som kjøper, som om de ikke eide,

og de som bruker denne verden, som om de ikke brukte den fullt ut. For denne verdens skikkelse forgår.

Men jeg vil at dere skal være uten bekymring. Den ugifte har omsorg for det som hører Herren til, hvordan han kan behage Herren.

Men den gifte har omsorg for det som hører verden til, hvordan han kan behage sin hustru.

Det er også forskjell mellom en hustru og en jomfru. Den ugifte kvinne har omsorg for det som hører Herren til, at hun kan være hellig både på kropp og ånd. Men den gifte har omsorg for det som hører verden til, hvordan hun kan behage sin mann.

Dette sier jeg til deres eget gagn, ikke for å kaste en snare over dere, men for det som er sømmelig, og for at dere kan tjene Herren uten å bli distrahert.

Men om noen mener at han handler usømmelig mot sin jomfru, om hun er over den rette alder og det bør skje slik, la ham gjøre det han vil. Han synder ikke. La dem gifte seg.

Men den som står fast i sitt hjerte og ikke er nødt, men har makt over sin egen vilje og har bestemt seg i sitt hjerte for å bevare sin jomfru, han gjør vel.

Så gjør den som gir sin jomfru bort i ekteskap, vel, men den som ikke gir henne bort, gjør bedre.

En hustru er bundet ved loven så lenge hennes mann lever. Men om hennes mann dør, er hun fri til å gifte seg med hvem hun vil, bare det skjer i Herren.

Men hun er lykkeligere om hun forblir som hun er, etter mitt råd. Og jeg mener at også jeg har Guds Ånd.