Når det gjelder avgudsoffer, vet vi at vi alle har kunnskap. Kunnskapen gjør oppblåst, men kjærligheten bygger opp.

Om noen mener at han kjenner noe, har han ennå ikke lært det slik han burde.

Men om noen elsker Gud, er han kjent av ham.

Når det altså gjelder det å spise avgudsoffer, vet vi at en avgud ikke er noe i verden, og at det ikke er noen annen Gud enn én.

For selv om det finnes såkalte guder, enten i himmelen eller på jorden – og det er jo mange guder og mange herrer –

så er det for oss bare én Gud, Faderen, av hvem alle ting er, og vi til ham, og én Herre, Jesus Kristus, ved hvem alle ting er, og vi ved ham.

Men ikke alle har denne kunnskapen. For noen som inntil nå har vært vant med avguden, spiser det som avgudsoffer, og deres samvittighet, som er svak, blir besmittet.

Men mat bringer oss ikke nærmere Gud. Vi er ikke bedre om vi spiser, og ikke dårligere om vi ikke spiser.

Men se til at denne friheten deres ikke på noen måte blir til anstøt for de svake.

For om noen ser deg som har kunnskap, sitte til bords i et avgudstempel, vil ikke hans samvittighet, han som er svak, bli styrket til å spise avgudsoffer?

Og ved din kunnskap går den svake bror til grunne, han som Kristus døde for.

Men når dere synder slik mot brødrene og sårer deres svake samvittighet, synder dere mot Kristus.

Derfor, om mat fører min bror til fall, vil jeg aldri i evighet spise kjøtt, for at jeg ikke skal føre min bror til fall.