Paulus hevder sitt apostelkall og innleder sitt forsvar
Er jeg ikke apostel? Er jeg ikke fri? Har jeg ikke sett Jesus Kristus, vår Herre? Er ikke dere mitt verk i Herren?
Om jeg ikke er apostel for andre, er jeg det i hvert fall for dere. For dere er seglet på mitt apostelembete i Herren.
Mitt forsvar overfor dem som gransker meg, er dette:
Apostlenes rett til underhold, ektefelle og å ikke arbeide
Har vi ikke rett til å spise og drikke?
Har vi ikke rett til å føre med oss en søster som hustru, slik som de andre apostlene og Herrens brødre og Kefas?
Eller er det bare jeg og Barnabas som ikke har rett til å la være å arbeide?
Begrunnelser for retten, men avkall for evangeliets skyld
Hvem gjør noen gang krigstjeneste på egen bekostning? Hvem planter en vingård og spiser ikke av dens frukt? Eller hvem vokter en hjord og spiser ikke av hjordens melk?
Sier jeg dette bare etter menneskelig tankegang? Sier ikke også loven det samme?
For i Moseloven er det skrevet: Du skal ikke binde munnen på en okse som tresker. Er det oksene Gud har omsorg for?
Eller sier han det helt og holdent for vår skyld? Ja, for vår skyld ble dette skrevet: At den som pløyer, skal pløye i håp, og at den som tresker, skal gjøre det i håp om å få sin del.
Om vi har sådd åndelige ting hos dere, er det da noe stort om vi høster av deres materielle goder?
Om andre har del i denne retten over dere, har ikke vi den enda mer? Men vi har ikke gjort bruk av denne retten. Vi tåler alt for ikke å legge noen hindring i veien for Kristi evangelium.
Herren ordner underhold, men Paulus forkynner uten vederlag
Vet dere ikke at de som gjør tjeneste i helligdommen, lever av det som hører tempelet til? Og at de som tjener ved alteret, får sin del fra alteret?
Slik har også Herren forordnet at de som forkynner evangeliet, skal leve av evangeliet.
Men jeg har ikke gjort bruk av noe av dette. Og jeg skriver ikke dette for at det skal bli gjort slik med meg. For det var bedre for meg å dø enn at noen skulle gjøre min ros til intet.
For om jeg forkynner evangeliet, har jeg ingen grunn til å rose meg, for det er en nødvendighet som påhviler meg. Ve meg om jeg ikke forkynner evangeliet!
For om jeg gjør dette frivillig, har jeg lønn. Men om det skjer ufrivillig, er det en forvaltning som er meg betrodd.
Hva er da min lønn? At jeg, når jeg forkynner evangeliet, kan tilby det uten kostnad, så jeg ikke misbruker min rett i evangeliet.
Fri, men tjener alle for å vinne flest mulig
For enda jeg er fri fra alle, har jeg gjort meg selv til alles tjener, for å vinne desto flere.
For jødene er jeg blitt som en jøde, for å vinne jøder. For dem som er under loven, er jeg blitt som en under loven, for å vinne dem som er under loven.
For dem som er uten lov, er jeg blitt som en uten lov – enda jeg ikke er uten lov for Gud, men under Kristi lov – for å vinne dem som er uten lov.
For de svake er jeg blitt som svak, for å vinne de svake. For alle er jeg blitt alt, for i det minste å frelse noen.
Og dette gjør jeg for evangeliets skyld, for selv å få del i det.
Løp og kamp som bilder på selvdisiplin i tjenesten
Vet dere ikke at de som løper på stadion, alle løper, men bare én får prisen? Løp da slik at dere vinner den!
Enhver som kjemper i idrett, viser selvbeherskelse i alt. De gjør det for å vinne en forgjengelig krans, men vi en uforgjengelig.
Jeg løper derfor ikke uten mål; jeg bokser ikke som en som slår i luften.
Men jeg kjemper mot min kropp og holder den i tømme, for at ikke jeg som har forkynt for andre, selv skal bli forkastet.