Kong Salomo elsket mange fremmede kvinner foruten faraos datter: moabittiske, ammonittiske, edomittiske, sidoniske og hetittiske kvinner,

fra de folkeslagene som HERREN hadde sagt til Israels barn: Dere skal ikke ga inn til dem, og de skal ikke komme inn til dere. For de vil visselig vende deres hjerter til a folge deres guder. Til disse holdt Salomo seg fast i kjærlighet.

Han hadde sju hundre hustruer av fyrstelig byrd og tre hundre medhustruer, og hans hustruer vendte hans hjerte bort.

For da Salomo ble gammel, vendte hans hustruer hans hjerte til a folge andre guder, og hans hjerte var ikke helt med HERREN hans Gud, slik hans far Davids hjerte hadde vært.

Salomo fulgte Astarte, sidoniernes gudinne, og Milkom, ammonittenes avskyelige avgud.

Salomo gjorde det som var ondt i HERRENS øyne, og fulgte ikke HERREN fullt ut slik hans far David hadde gjort.

Da bygde Salomo en offerhoyde for Kemosj, Moabs avskyelige avgud, pa hoyen ost for Jerusalem, og for Molek, ammonittenes avskyelige avgud.

Det samme gjorde han for alle sine fremmede hustruer, som brente røykelse og ofret til sine guder.

HERREN ble vred pa Salomo fordi hans hjerte hadde vendt seg bort fra HERREN, Israels Gud, som hadde vist seg for ham to ganger

og hadde befalt ham nettopp dette, at han ikke skulle folge andre guder. Men han holdt ikke det HERREN hadde befalt.

Derfor sa HERREN til Salomo: Fordi du har gjort dette og ikke holdt min pakt og mine forskrifter, som jeg har befalt deg, vil jeg visselig rive riket fra deg og gi det til din tjener.

Men i dine dager vil jeg ikke gjøre det, for din far Davids skyld. Fra din sønnens hand vil jeg rive det.

Dog vil jeg ikke rive bort hele riket. En stamme vil jeg gi din sønn, for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, som jeg har utvalgt.

HERREN reiste opp en motstander mot Salomo: edomitten Hadad. Han var av kongsætten i Edom.

For da David var i Edom og hærføreren Joab drog opp for a begrave de falne og slo ned alle menn i Edom,

— for Joab og hele Israel ble der i seks maneder til han hadde utryddet alle menn i Edom —

da flyktet Hadad, han og noen edomittiske menn blant hans fars tjenere, for a komme til Egypt. Hadad var da en liten gutt.

De brakte opp fra Midjan og kom til Paran. De tok med seg menn fra Paran og kom til Egypt, til farao, kongen av Egypt. Han ga ham et hus og lovte ham underhold og ga ham land.

Hadad fant stor nade for faraos øyne, sa han ga ham til hustru en soster av sin egen hustru, en soster av dronning Takpenes.

Takpenes' soster fødte ham sønnen Genubat, som Takpenes avvante i faraos hus. Genubat var i faraos hus blant faraos sønner.

Da Hadad fikk høre i Egypt at David hadde lagt seg til hvile hos sine fedre og at hærføreren Joab var død, sa Hadad til farao: La meg fare, sa jeg kan dra til mitt eget land.

Farao sa til ham: Hva mangler du hos meg, siden du soker a dra til ditt eget land? Han svarte: Ingenting, men la meg likevel fa dra.

Gud reiste ogsa opp en annen motstander mot ham: Reson, sønn av Eljada, som hadde flyktet fra sin herre Hadadeser, kongen av Soba.

Han samlet menn rundt seg og ble hoyding over en roviflokk, da David slo dem. De drog til Damaskus og bosatte seg der og hersket i Damaskus.

Han var en motstander av Israel alle Salomos dager, i tillegg til den ulykken Hadad voldte. Han avskydde Israel og hersket over Aram.

Ogsa Jeroboam, sønn av Nebat, en efratitt fra Sereda, en av Salomos tjenere — hans mors navn var Serua, en enke — ogsa han loftet sin hand mot kongen.

Grunnen til at han loftet sin hand mot kongen, var denne: Salomo bygde Millo og tettet revnene i sin far Davids by.

Jeroboam var en dyktig ung mann, og da Salomo sa at den unge mannen var flittig i sitt arbeid, satte han ham over alt pliktarbeidet for Josefs hus.

Pa den tiden hendte det at Jeroboam gikk ut fra Jerusalem, og profeten Ahia fra Sjilo traff ham pa veien. Ahia hadde kledd seg i en ny kappe, og de to var alene ute pa marken.

Ahia grep den nye kappen han hadde pa, og rev den i tolv stykker.

Han sa til Jeroboam: Ta ti stykker! For sa sier HERREN, Israels Gud: Se, jeg river riket ut av Salomos hand og gir deg ti stammer.

Men en stamme skal han beholde, for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg har utvalgt av alle Israels stammer.

For de har forlatt meg og tilbedt Astarte, sidoniernes gudinne, Kemosj, Moabs gud, og Milkom, ammonittenes gud, og ikke vandret pa mine veier og ikke gjort det som er rett i mine øyne, og ikke holdt mine forskrifter og lover, slik David, hans far, gjorde.

Likevel vil jeg ikke ta hele riket fra hans hand. Jeg lar ham være fyrste alle hans levedager, for min tjener Davids skyld, som jeg utvalgte, og som holdt mine bud og forskrifter.

Men fra hans sonns hand vil jeg ta riket og gi det til deg, ti stammer.

Hans sønn vil jeg gi en stamme, sa min tjener David alltid ma ha et lys for mitt ansikt i Jerusalem, den byen jeg har utvalgt for a la mitt navn bo der.

Deg vil jeg ta, og du skal herske over alt det din sjel begjerer, og du skal være konge over Israel.

Og dersom du hører pa alt det jeg befaler deg og vandrer pa mine veier og gjør det som er rett i mine øyne, sa du holder mine forskrifter og bud slik min tjener David gjorde, da vil jeg være med deg og bygge deg et varig hus, slik jeg bygde for David, og gi Israel til deg.

For dette vil jeg ydmyke Davids etterkommere, men ikke for alle tider.

Salomo sokte derfor a drepe Jeroboam. Men Jeroboam brakte opp og flyktet til Egypt, til Sjisjak, kongen av Egypt, og ble i Egypt til Salomos død.

Det som ellers er a fortelle om Salomo, alt det han gjorde, og hans visdom, er det ikke skrevet i Salomos krenike?

Den tid Salomo regjerte i Jerusalem over hele Israel, var forti ar.

Sa la Salomo seg til hvile hos sine fedre og ble begravet i sin far Davids by. Og hans sønn Rehabeam ble konge i hans sted.