Profeti mot Betels alter, tegn og Jeroboams hånd helbredes
Og se, en Guds mann kom fra Juda etter HERRENS ord til Betel, mens Jeroboam sto ved alteret for å brenne røykelse.
Han ropte mot alteret etter HERRENS ord og sa: Alter, alter! Så sier HERREN: Se, en sønn skal bli født for Davids hus, Josjia ved navn. På deg skal han ofre høydeprestene som brenner røykelse på deg, og menneskeknokler skal bli brent på deg.
Og han ga et tegn den dagen og sa: Dette er tegnet som HERREN har talt: Se, alteret skal revne, og asken som er på det, skal renne ut.
Da kong Jeroboam hørte det ordet gudsmannen ropte mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden han rakte ut mot ham, visnet, så han ikke kunne trekke den tilbake til seg.
Alteret revnet, og asken rant ut fra alteret, etter det tegnet som gudsmannen hadde gitt etter HERRENS ord.
Da tok kongen til orde og sa til gudsmannen: Bønn for meg og be til HERREN din Gud at min hånd må bli helbredet igjen. Da bad gudsmannen til HERREN, og kongens hånd ble helbredet og ble som før.
Kongens tilbud avvises; påbud om ikke å spise eller drikke
Kongen sa til gudsmannen: Kom hjem med meg og styrk deg, så skal jeg gi deg en gave.
Men gudsmannen sa til kongen: Om du ga meg halvparten av ditt hus, ville jeg ikke gå inn med deg, og jeg ville ikke spise brød eller drikke vann på dette stedet.
For slik ble det pålagt meg ved HERRENS ord: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann og ikke vende tilbake den veien du kom.
Så drog han en annen vei og vendte ikke tilbake den veien han var kommet til Betel.
Gammel profet oppsporer Guds mann og inviterer ham
Det bodde en gammel profet i Betel. Hans sønner kom og fortalte ham alt det gudsmannen hadde gjort den dagen i Betel. Ordene han hadde talt til kongen, fortalte de også sin far.
Faren sa til dem: Hvilken vei drog han? For sønnene hans hadde sett hvilken vei gudsmannen drog som var kommet fra Juda.
Han sa til sine sønner: Sadl eselet for meg! De sadlet eselet, og han red av sted.
Han drog etter gudsmannen og fant ham sittende under en eik. Han sa til ham: Er du den gudsmannen som kom fra Juda? Han svarte: Det er jeg.
Da sa han til ham: Kom hjem med meg og spis brød.
Guds mann adlyder falskt budskap og bryter sitt påbud
Han svarte: Jeg kan ikke vende tilbake med deg eller gå inn med deg. Jeg vil ikke spise brød eller drikke vann med deg på dette stedet.
For det ble sagt til meg ved HERRENS ord: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann der, og du skal ikke vende tilbake den veien du kom.
Han sa til ham: Jeg er også en profet som du, og en engel talte til meg ved HERRENS ord og sa: Før ham tilbake med deg til ditt hus, så han kan spise brød og drikke vann. Men han løy for ham.
Sa vendte han tilbake med ham og spiste brød i hans hus og drakk vann.
Dom over ulydigheten: ingen hvile i fedrenes grav
Mens de satt ved bordet, kom HERRENS ord til den profeten som hadde ført ham tilbake.
Han ropte til gudsmannen som var kommet fra Juda og sa: Sa sier HERREN: Fordi du har vært ulydig mot HERRENS ord og ikke har holdt det budet HERREN din Gud ga deg,
men vendte tilbake og spiste brød og drakk vann på det stedet han sa til deg: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann — så skal ditt lik ikke komme i dine fedres grav.
Løven dreper Guds mann; hendelsen vitnes og kunngjøres
Etter at han hadde spist brød og drukket, sadlet han eselet for profeten som han hadde ført tilbake.
Da han drog av sted, møtte en løve ham på veien og drepte ham. Liket hans la slengt på veien, og eselet sto ved siden av det, og løven sto også ved liket.
Og se, det kom menn forbi og sa liket ligge på veien og løven sto ved liket. De kom og fortalte det i den byen der den gamle profeten bodde.
Den gamle profeten begraver ham og bekrefter profetordet
Da profeten som hadde ført ham tilbake fra veien, hørte det, sa han: Det er gudsmannen som var ulydig mot HERRENS ord. Derfor har HERREN gitt ham til løven, og den har sønderrevet ham og drept ham, etter det ordet HERREN talte til ham.
Han sa til sine sønner: Sadl eselet for meg! De sadlet det.
Han drog av sted og fant liket liggende på veien, og eselet og løven sto ved liket. Løven hadde ikke fortært liket og ikke sønderrevet eselet.
Profeten løftet opp gudsmannens lik, la det på eselet og førte det tilbake. Den gamle profeten kom til byen for å holde dødsklage og begrave ham.
Han la liket i sin egen grav, og de holdt dødsklage over ham og sa: Ve, min bror!
Etter at han hadde begravet ham, sa han til sine sønner: Når jeg dør, så begrav meg i den graven der gudsmannen er begravet. Legg mine knokler ved siden av hans knokler.
For det ordet han ropte etter HERRENS ord mot alteret i Betel og mot alle høydehusene i Samarias byer, skal visselig gå i oppfyllelse.
Jeroboams fortsatte synd fører huset mot utryddelse
Etter denne hendelsen vendte Jeroboam ikke om fra sin onde vei, men fortsatte å gjøre prester for høydene av det jevne folk. Hvem som ville, innsatte han, og han ble en av høydeprestene.
Og dette ble til synd for Jeroboams hus og til dets undergang og tilintetgjørelse fra jordens overflate.