For øvrig, brødre, ber og formaner vi dere i Herren Jesus: Dere har mottatt av oss hvordan dere bør vandre og behage Gud, og slik gjør dere jo. Men vi ber om at dere gjør det enda mer.

For dere vet hvilke påbud vi ga dere ved Herren Jesus.

For dette er Guds vilje, deres helliggjørelse: at dere holder dere borte fra utukt,

at hver av dere vet å vinne seg sin egen ektefelle i helliggjørelse og ære,

ikke i lidenskapelig begjær som hedningene som ikke kjenner Gud,

at ingen forgriper seg på eller utnytter sin bror i noe. For Herren hevner alt slikt, slik vi også har sagt dere på forhånd og vitnet om.

For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til helliggjørelse.

Derfor, den som forkaster dette, forkaster ikke et menneske, men Gud, som også ga sin Hellige Ånd til oss.

Om broderkjærligheten trenger dere ikke at noen skriver til dere, for dere er selv opplært av Gud til å elske hverandre.

Og det gjør dere jo også mot alle brødrene i hele Makedonia. Men vi formaner dere, brødre, til å gjøre det enda mer,

og å sette deres ære i å leve stille, passe deres egne saker og arbeide med deres egne hender, slik vi har pålagt dere,

så dere kan vandre sømmelig overfor dem som er utenfor, og ikke trenge noe.

Men vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om dem som er sovnet inn, for at dere ikke skal sørge som de andre, de som ikke har noe håp.

For om vi tror at Jesus døde og sto opp, så skal Gud likeså ved Jesus føre dem som er sovnet inn, sammen med ham.

For dette sier vi dere med et ord fra Herren: Vi som lever og er igjen til Herrens komme, skal slett ikke komme foran dem som er sovnet inn.

For Herren selv skal stige ned fra himmelen med et bydende rop, med overengelens røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal stå opp først.

Deretter skal vi som lever og er igjen, sammen med dem bli rykket opp i skyene for å møte Herren i luften. Og så skal vi alltid være sammen med Herren.

Trøst da hverandre med disse ordene.