Derfor, da vi ikke lenger kunne holde det ut, besluttet vi å bli igjen i Aten alene,

og vi sendte Timoteus, vår bror og Guds medarbeider i Kristi evangelium, for å styrke og oppmuntre dere i deres tro,

så ingen skulle vakle under disse trengslene. For dere vet selv at vi er bestemt til dette.

For da vi var hos dere, sa vi dere på forhånd at vi skulle komme til å lide trengsel, og slik gikk det, som dere vet.

Derfor, da jeg ikke lenger kunne holde det ut, sendte jeg bud for å få vite om deres tro, om fristeren kanskje hadde fristet dere, og vårt arbeid var blitt forgjeves.

Men nå er Timoteus kommet tilbake til oss fra dere og har brakt oss godt budskap om deres tro og kjærlighet, og at dere alltid har oss i god minne og lengter etter å se oss, likesom vi etter dere.

Derfor, brødre, er vi blitt trøstet over dere i all vår nød og trengsel, ved deres tro.

For nå lever vi, når dere står faste i Herren.

For hvordan kan vi takke Gud nok for dere, for all den gleden vi har på grunn av dere for vår Guds åsyn?

Natt og dag ber vi inderlig om å få se dere ansikt til ansikt og utfylle det som mangler i deres tro.

Må Gud selv, vår Far, og vår Herre Jesus Kristus lede vår vei til dere.

Og må Herren la dere vokse og bli rike i kjærlighet til hverandre og til alle, likesom vi er det mot dere,

så han kan styrke deres hjerter til å være ulastelige i hellighet for Guds, vår Fars åsyn, ved vår Herre Jesu Kristi komme med alle hans hellige.