Sanheribs invasjon og Hiskias vannstenging og byforsterkning

1

Etter disse hendelsene og denne troskap kom Sankerib, kongen av Assyria, og falt inn i Juda og beleiret de befestede byene og tenkte å innta dem.

2

Da Hiskia så at Sankerib var kommet og hadde til hensikt å stride mot Jerusalem,

3

rådslo han med sine høvdinger og sine krigere om å stoppe vannet i kildene utenfor byen, og de hjalp ham.

4

Mye folk samlet seg og stoppet alle kildene og bekken som rant gjennom landet, og sa: «Hvorfor skal kongene av Assyria komme og finne mye vann?»

5

Han styrket seg og bygget opp igjen hele muren som var revet ned, reiste den opp til tårnene og bygget en ytre mur utenfor. Han forsterket også Millo i Davidsbyen og laget kastevåpen og skjold i mengder.

Hiskia oppmuntrer folket til mot og tillit til Herren

6

Han satte krigshøvdinger over folket, samlet dem hos seg på den åpne plassen ved byporten og talte oppmuntrende til dem:

7

«Vær sterke og modige! Vær ikke redde og ikke motløse for kongen av Assyria og hele den mengden som er med ham, for det er en større som er med oss enn med ham.

8

Med ham er en arm av kjøtt, men med oss er HERREN vår Gud, til å hjelpe oss og føre våre kriger.» Og folket støttet seg på ordene til Hiskia, Judas konge.

Assyriske sendebud håner og undergraver Jerusalems tillit

9

Etter dette sendte Sankerib, kongen av Assyria, sine tjenere til Jerusalem – mens han selv lå foran Lakisj med hele sin makt – til Hiskia, Judas konge, og til hele Juda i Jerusalem, og sa:

10

«Så sier Sankerib, kongen av Assyria: Hva stoler dere på når dere sitter beleiret i Jerusalem?

11

Er det ikke Hiskia som forledet dere til å dø av sult og tørst, når han sier: ‘HERREN vår Gud skal frelse oss fra Assyriakongens hånd’?

12

Er det ikke den samme Hiskia som fjernet hans offerhøyder og altere og befa Juda og Jerusalem: ‘Foran ett alter skal dere tilbe, og på det skal dere brenne røkelse’?

13

Vet dere ikke hva jeg og mine fedre har gjort med alle folkene i andre land? Var gudene til folkene i disse landene på noen måte i stand til å frelse sine land fra min hånd?

14

Hvem av alle gudene til de folkene mine fedre slo med bann, kunne frelse sitt folk fra min hånd, så deres Gud skulle kunne frelse dere fra min hånd?

15

La nå ikke Hiskia lure dere eller forlede dere på denne måten! Tro ham ikke, for ingen gud i noe folk eller rike har kunnet frelse sitt folk fra min hånd eller mine fedres hånd. Hvor mye mindre skal da deres Gud frelse dere fra min hånd!»

Videre spott, brev og skremsler rettet mot Jerusalem

16

Hans tjenere talte ennå mer mot HERREN Gud og mot hans tjener Hiskia.

17

Han skrev også brev for å håne HERREN, Israels Gud, og si om ham: «Likesom gudene til folkene i andre land ikke frelste sitt folk fra min hånd, så skal heller ikke Hiskias Gud frelse sitt folk fra min hånd.»

18

De ropte med høy røst på jødisk til folket i Jerusalem som sto på muren, for å skremme og forvirre dem, så de kunne innta byen.

19

De talte om Jerusalems Gud som om gudene til jordens folk, som er menneskehenders verk.

Bønn og guddommelig inngrep; Sanherib ydmykes og byen reddes

20

Da bad kong Hiskia og profeten Jesaja, Amos’ sønn, om dette og ropte til himmelen.

21

Og HERREN sendte en engel som utslettet alle de tapre krigerne, lederne og høvdingene i Assyriakongens leir. Han vendte hjem med skam og kom inn i sin guds hus, og der felte hans egne sønner ham med sverdet.

22

Slik frelste HERREN Hiskia og Jerusalems innbyggere fra Sankerib, Assyriakongens, hånd og fra alle andres hånd, og han ledet dem på alle kanter.

23

Mange brakte gaver til HERREN i Jerusalem og kostbarheter til Hiskia, Judas konge. Etter dette ble han opphøyet i alle folkenes øyne.

Hiskias sykdom, tegn, stolthet og ydmykelse avverger vrede

24

I de dagene ble Hiskia dødssyk. Han ba til HERREN, og han talte til ham og ga ham et tegn.

25

Men Hiskia gjengjeldte ikke den velgjerningen som var vist ham, for hans hjerte ble hovmodig. Derfor kom det vrede over ham og over Juda og Jerusalem.

26

Men Hiskia ydmyket seg for sitt hjertes hovmod, han og Jerusalems innbyggere, så HERRENS vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.

Hiskias rikdom, byggverk og prøven med babylonske utsendinger

27

Hiskia hadde overmåte stor rikdom og ære. Han laget seg skattkamre for sølv, gull, kostbare steiner, krydder, skjold og allslags verdifulle gjenstander.

28

Han hadde også forrådshus for avlingen av korn, most og olje, og staller for alle slags dyr og båser for hjordene.

29

Han bygget seg byer og skaffet seg mengder av småfe og storfe, for Gud ga ham svært store eiendommer.

30

Det var den samme Hiskia som stoppet det øvre utløpet fra Gihon-kilden og ledet vannet rett ned til vestsiden av Davidsbyen. Hiskia hadde fremgang i alt han gjorde.

31

Men da sendemennene fra Babels høvdinger ble sendt til ham for å spørre om det underfulle tegnet som var skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, for å få vite alt som var i hans hjerte.

Oppsummering av Hiskias gjerninger, død og arvefølge

32

Resten av Hiskias gjerninger og hans trofaste handlinger er skrevet i profeten Jesajas, Amos’ sønns, syn og i boken om Judas og Israels konger.

33

Så la Hiskia seg til hvile hos sine fedre, og de begravde ham på åssiden der Davids sønners graver var. Hele Juda og Jerusalems innbyggere æret ham ved hans død. Hans sønn Manasse ble konge i hans sted.