Da alt dette var fullført, dro alle israelitter som var til stede ut til Judas byer, slo steinstøttene i stykker, hogg ned Asjera-pælene og rev ned offerhøydene og altrene i hele Juda og Benjamin, i Efraim og Manasse, til de hadde ødelagt alt. Så vendte alle Israels barn tilbake, hver til sin eiendom og sine byer.

Hiskia innsatte prestenes og levittenes skift etter deres ordning, hver mann etter sin tjeneste, prestene og levittene til brennoffer og fredsoffer, til å gjøre tjeneste, takke og lovprise i portene til HERRENS leir.

Han fastsatte også kongens andel av sitt gods til brennofrene: morgen- og kveldsofrene og brennofrene på sabbatene, nymånedagene og høytidene, slik det er skrevet i HERRENS lov.

Han befa folket som bodde i Jerusalem, å gi prestenes og levittenes andel, så de kunne holde fast ved HERRENS lov.

Så snart budet gikk ut, brakte Israels barn rikelig av førstegrøden: korn, most, olje, honning og all markens avling. De brakte også rikelig tiende av alt.

Israels og Judas barn som bodde i Judas byer, brakte også tiende av storfe og småfe og tiende av de hellige gavene som var helliget til HERREN deres Gud, og la dem i hauger.

I den tredje måneden begynte de å legge opp haugene, og i den sjuende måneden var de ferdige.

Da Hiskia og høvdingene kom og så haugene, priste de HERREN og hans folk Israel.

Hiskia spurte prestene og levittene om haugene.

Øverstepresten Asarja av Sadoks hus svarte ham: «Siden folket begynte å bringe gavene til HERRENS hus, har vi spist oss mette og hatt rikelig til overs, for HERREN har velsignet sitt folk. Det som er til overs, er denne store mengden.»

Da befa Hiskia at det skulle gjøres i stand lagerkamre i HERRENS hus, og de ble gjort i stand.

De bar trofast inn gavene, tiendene og de hellige tingene. Levitten Konanja var leder over dem, og hans bror Sjimi var nestleder.

Jehiel, Azazja, Nahat, Asael, Jerimot, Josabad, Eliel, Jismakja, Mahat og Benaja var tilsynsmenn under Konanja og hans bror Sjimi, etter kong Hiskias befaling og Asarja, forstanderen for Guds hus.

Levitten Kore, Jimnas sønn, portvokteren mot øst, hadde ansvaret for de frivillige gavene til Gud, for å fordele HERRENS gaver og de høyhellige tingene.

Under ham var Eden, Minjamin, Jesua, Sjemaja, Amarja og Sjekanja i prestebyene, trofast betrodd å fordele til sine brødre etter skiftene, både store og små,

foruten dem som var oppført i slektsregistrene blant gutter fra tre år og oppover, alle som kom inn i HERRENS hus for sin daglige tjeneste etter sine oppgaver og skift.

Prestene var registrert etter sine fedrehus, og levittene fra tjue år og oppover etter sine oppgaver og skift.

De var registrert med alle sine småbarn, hustruer, sønner og døtre, hele forsamlingen, for de helliget seg trofast i hellighet.

Også for Arons sønner, prestene, på beitemarkene til deres byer, var det i hver by menn som var utpekt ved navn til å fordele andeler til alle menn blant prestene og til alle som var oppført i slektsregistrene blant levittene.

Slik gjorde Hiskia i hele Juda. Han gjorde det som var godt, rett og sant for HERREN sin Guds åsyn.

I alt han tok fatt på – i tjenesten for Guds hus, i loven og i budene – for å søke sin Gud, gjorde han det av hele sitt hjerte og hadde fremgang.