Paulus, Jesu Kristi apostel ved Guds vilje, og Timoteus, vår bror, til Guds menighet i Korint, sammen med alle de hellige i hele Akaia:

Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus.

Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, barmhjertighetens Far og all trøsts Gud,

han som trøster oss i all vår trengsel, for at vi skal kunne trøste dem som er i all slags nød, med den trøst vi selv blir trøstet med av Gud.

For slik som Kristi lidelser er rike hos oss, slik er også vår trøst rik ved Kristus.

Om vi lider trengsel, er det til trøst og frelse for dere, som viser seg virksom i utholdenhet under de samme lidelser som også vi lider. Eller om vi blir trøstet, er det til trøst og frelse for dere.

Og vårt håp for dere er fast, da vi vet at slik som dere har del i lidelsene, har dere også del i trøsten.

For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengsel som kom over oss i Asia, at vi ble tynget over all måte, over evne, slik at vi til og med mistet håpet om å leve.

Ja, vi hadde i oss selv fått dødsdommen, for at vi ikke skulle sette vår lit til oss selv, men til Gud som oppvekker de døde.

Han fridde oss ut av en så stor død, og han frir oss ut. Vi har satt vårt håp til ham, at han også fremdeles vil fri oss ut,

idet også dere hjelper oss med bønn, for at det fra mange kan bli takket for den nådegave som er gitt oss gjennom manges forbønn.

For vår ros er dette, vår samvittighets vitnesbyrd om at vi i oppriktighet og gudfryktig renhet, ikke med kjødelig visdom, men ved Guds nåde, har vandret i verden, og enda mer overfor dere.

For vi skriver ikke noe annet til dere enn det dere leser eller forstår. Og jeg håper at dere skal forstå det helt til enden,

slik som dere delvis har forstått oss, at vi er deres ros, liksom dere også er vår ros på Herren Jesu dag.

I denne tillit ville jeg komme til dere først, for at dere skulle få en dobbel nåde,

og reise gjennom dere til Makedonia, og komme tilbake fra Makedonia til dere, og av dere bli hjulpet videre til Judea.

Da jeg altså hadde dette i sinne, var det da med lettferdighet? Eller det jeg planlegger, planlegger jeg det etter kjødet, slik at det hos meg skulle være ja, ja og nei, nei?

Men Gud er trofast, vårt ord til dere var ikke ja og nei.

For Guds Sønn, Jesus Kristus, som ble forkynt blant dere ved oss, ved meg og Silvanus og Timoteus, var ikke ja og nei, men i ham var det ja.

For alle Guds løfter har sitt ja i ham, og i ham sitt amen, Gud til ære ved oss.

Men den som grunnfester oss sammen med dere i Kristus og har salvet oss, er Gud,

han som også har beseglet oss og gitt Åndens pant i våre hjerter.

Men jeg kaller Gud til vitne for min sjel at det var for å skåne dere at jeg ennå ikke er kommet til Korint.

Ikke at vi hersker over deres tro, men vi er medarbeidere til deres glede. For i troen står dere.