Det er ikke gagn for meg å rose meg. Men jeg vil komme til syner og åpenbaringer fra Herren.

Jeg kjenner et menneske i Kristus som for fjorten år siden – om det var i legemet, vet jeg ikke, eller utenfor legemet, vet jeg ikke, Gud vet det – ble rykket opp til den tredje himmel.

Og jeg vet om dette mennesket – om det var i legemet eller utenfor legemet, vet jeg ikke, Gud vet det –

at han ble rykket inn i paradis og hørte usigelige ord som det ikke er tillatt for et menneske å uttale.

Av et slikt menneske vil jeg rose meg. Men av meg selv vil jeg ikke rose meg, uten av mine svakheter.

For om jeg ville rose meg, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg holder meg tilbake, for at ingen skal tenke høyere om meg enn det han ser meg å være eller hører av meg.

Og for at jeg ikke skal opphøye meg av de overveldende åpenbaringer, ble det gitt meg en torn i kjødet, en Satans engel som skal slå meg, for at jeg ikke skal opphøye meg.

Om dette bad jeg Herren tre ganger at den måtte vike fra meg.

Og han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft blir fullendt i svakhet. Derfor vil jeg aller helst rose meg av mine svakheter, for at Kristi kraft kan bo over meg.

Derfor er jeg vel tilfreds med svakheter, med mishandling, med nød, med forfølgelser, med trengsler for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.

Jeg er blitt en dåre i min selvros; dere tvang meg til det. For jeg burde ha blitt anbefalt av dere. For jeg står ikke tilbake for de overmåte store apostler i noe, selv om jeg er intet.

Aposteltegnene ble i sannhet gjort blant dere med all utholdenhet, med tegn og under og kraftige gjerninger.

For hva er det dere har stått tilbake for i forhold til de andre menighetene, uten at jeg selv ikke var dere til byrde? Tilgi meg denne urett!

Se, for tredje gang er jeg rede til å komme til dere, og jeg vil ikke være dere til byrde. For jeg søker ikke det som er deres, men dere. For barna skylder ikke å samle til foreldrene, men foreldrene til barna.

Og jeg vil med glede bruke alt og bli brukt for deres sjeler, selv om jo mer jeg elsker dere, desto mindre blir jeg elsket.

Men la gå, jeg var ikke dere til byrde. Men listig som jeg er, fanget jeg dere med svik!

Har jeg vel utnyttet dere gjennom noen av dem jeg sendte til dere?

Jeg ba Titus dra dit og sendte en bror med ham. Har vel Titus utnyttet dere? Vandret vi ikke i den samme ånd? Gikk vi ikke i de samme spor?

Igjen, tenker dere at vi forsvarer oss for dere? Vi taler for Guds ansikt i Kristus. Men alt, mine kjære, er til deres oppbyggelse.

For jeg frykter for at når jeg kommer, skal jeg kanskje ikke finne dere slik som jeg vil, og at jeg skal bli funnet av dere slik som dere ikke vil. Jeg frykter for at det kan være strid, misunnelse, vrede, rivalisering, baktalelse, sladder, hovmod og uorden.

Og at min Gud igjen skal ydmyke meg hos dere når jeg kommer, og at jeg må sørge over mange av dem som har syndet før og ikke har omvendt seg fra den urenhet og utukt og usedelighet de har drevet.