Lengsel etter den himmelske bolig og Ånden som pant

1

For vi vet at om vårt jordiske telt-hus blir revet ned, har vi en bygning fra Gud, et hus som ikke er gjort med hender, evig i himlene.

2

For i dette sukker vi og lengter etter å bli ikledd vår himmelske bolig,

3

så sant vi, når vi er ikledd, ikke skal bli funnet nakne.

4

For vi som er i dette teltet, sukker og er tynget, fordi vi ikke vil bli avkledd, men overkledd, for at det dødelige skal bli oppslukt av livet.

5

Men den som har virket oss nettopp til dette, er Gud, som også har gitt oss Åndens pant.

Mot i troens vandring og ansvar for Kristi domstol

6

Derfor er vi alltid ved godt mot og vet at så lenge vi er hjemme i legemet, er vi borte fra Herren.

7

For vi vandrer i tro, ikke i beskuelse.

8

Vi er ved godt mot og vil heller være borte fra legemet og hjemme hos Herren.

9

Derfor setter vi vår ære i, enten vi er hjemme eller borte, å være ham til behag.

10

For vi må alle stilles fram for Kristi domstol, for at enhver kan få igjen det som er gjort ved legemet, etter det han har gjort, enten godt eller ondt.

Paulus’ oppriktighet og Kristi kjærlighet som driver tjenesten

11

Da vi altså kjenner frykten for Herren, søker vi å overbevise mennesker. Men for Gud er vi åpenbare, og jeg håper at vi også er åpenbare for deres samvittigheter.

12

For vi anbefaler ikke oss selv igjen overfor dere, men gir dere anledning til å rose dere av oss, for at dere kan ha noe å svare dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.

13

For om vi er fra oss selv, er det for Gud; om vi er ved sans og samling, er det for dere.

14

For Kristi kjærlighet tvinger oss, fordi vi har gjort opp med oss selv at når én er død for alle, da er de alle døde.

15

Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og sto opp for dem.

Ny skapning og forsoningens tjeneste fra Gud i Kristus

16

Derfor kjenner vi fra nå av ingen etter kjødet. Og selv om vi har kjent Kristus etter kjødet, kjenner vi ham nå ikke lenger slik.

17

Derfor, om noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er forbi; se, alt er blitt nytt.

18

Men alt dette er av Gud, som forlikte oss med seg selv ved Jesus Kristus og ga oss forlikelsens tjeneste,

19

det vil si at Gud i Kristus forlikte verden med seg selv, idet han ikke tilregner dem deres overtredelser og har betrodd oss forlikelsens ord.

Utsendinger ber om forsoning; Kristus gjort til synd for oss

20

Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud formaner ved oss. Vi ber dere på Kristi vegne: La dere forlike med Gud!

21

For ham som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli Guds rettferdighet.