Ettersom vi har denne tjenesten, slik vi har fått barmhjertighet, mister vi ikke motet.

Men vi har sagt fra oss de skammelige skjulte ting, og vandrer ikke i list, og forfalsker ikke Guds ord, men ved å gjøre sannheten kjent anbefaler vi oss for hvert menneskes samvittighet for Guds ansikt.

Men om vårt evangelium er tildekket, er det tildekket for dem som går fortapt,

der denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, for at lyset fra det herlige evangelium om Kristus, han som er Guds bilde, ikke skal skinne for dem.

For vi forkynner ikke oss selv, men Kristus Jesus som Herre, og oss selv som deres tjenere for Jesu skyld.

For Gud, som bød at lys skulle skinne ut av mørke, har latt det skinne i våre hjerter for å gi lys til kunnskap om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt.

Men vi har denne skatten i leirkar, for at den overveldende kraften skal være fra Gud og ikke fra oss.

Vi er trengt på alle kanter, men ikke knust. Vi er rådville, men ikke fortvilet.

Vi er forfulgt, men ikke forlatt. Vi er slått ned, men ikke tilintetgjort.

Vi bærer alltid Herren Jesu død med oss i kroppen, for at også Jesu liv skal åpenbares i vår kropp.

For vi som lever, blir stadig overgitt til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal åpenbares i vårt dødelige kjød.

Så er da døden virksom i oss, men livet i dere.

Men fordi vi har den samme troens ånd, som det står skrevet: Jeg trodde, derfor talte jeg, tror også vi, og derfor taler vi,

da vi vet at han som oppreiste Herren Jesus, skal oppreise oss også ved Jesus og stille oss fram sammen med dere.

For alt skjer for deres skyld, for at nåden kan bli rik gjennom manges takksigelse, til Guds ære.

Derfor mister vi ikke motet. Men selv om vårt ytre menneske går til grunne, fornyes vårt indre menneske dag for dag.

For vår lette trengsel, som er for en stund, virker for oss en evig vekt av herlighet i overmål,

vi som ikke ser på de synlige ting, men på de usynlige. For de synlige ting er forgjengelige, men de usynlige er evige.