Begynner vi igjen å anbefale oss selv? Eller trenger vi, som noen andre, anbefalingsbrev til dere eller fra dere?

Dere er vårt brev, skrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker.

Det er åpenbart at dere er Kristi brev, utarbeidet ved oss, skrevet ikke med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på steintavler, men på hjertets kjødtavler.

En slik tillit har vi gjennom Kristus til Gud.

Ikke at vi av oss selv er dyktige til å tenke ut noe som av oss selv, men vår dyktighet er av Gud,

som også har gjort oss dugelige som tjenere for en ny pakt, ikke bokstavens, men Åndens. For bokstaven dreper, men Ånden gir liv.

Men om dødens tjeneste, som med bokstaver var innrisset i stein, var i herlighet, slik at Israels barn ikke kunne se ufravendt på Moses' ansikt på grunn av hans ansikts herlighet, som var en herlighet som forsvant,

hvor mye mer skal ikke da Åndens tjeneste være i herlighet?

For om fordømmelsens tjeneste var herlighet, hvor mye mer overgår da rettferdighetens tjeneste i herlighet!

Ja, det som var gjort herlig, har i dette stykke ingen herlighet, sammenlignet med den overveldende herlighet.

For om det som forsvinner, var i herlighet, hvor mye mer er da det som blir, i herlighet!

Ettersom vi da har et slikt håp, går vi frem med stor frimodighet.

Og ikke som Moses, som la et slør over sitt ansikt, for at Israels barn ikke skulle se enden på det som svant bort.

Men deres sinn ble forherdet. For helt til denne dag ligger det samme slør over lesningen av den gamle pakt uten å bli tatt bort, for det er i Kristus det blir fjernet.

Men helt til denne dag ligger et slør over deres hjerte når Moses leses.

Men når noen vender seg til Herren, blir sløret tatt bort.

Herren er Ånden, og der Herrens Ånd er, der er det frihet.

Men vi alle som med utildekket ansikt skuer Herrens herlighet som i et speil, blir forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd.