Der fantes en Belials mann som het Sjeba, sønn av Bikri, en benjaminitt. Han blåste i hornet og sa: Vi har ingen del i David og ingen arv i Isais sønn. Hver mann til sine telt, Israel!
Da dro alle Israels menn bort fra David og fulgte Sjeba, Bikris sønn. Men Judas menn holdt fast ved sin konge fra Jordan til Jerusalem.
David kom til sitt hus i Jerusalem. Kongen tok de ti medhustru-kvinner som han hadde latt bli igjen for å vokte huset, og satte dem i varetekt. Han forsørget dem, men gikk ikke inn til dem. De ble innesperret til sin dødsdag og levde som enker.
Kongen sa til Amasa: Kall sammen Judas menn til meg innen tre dager, og still deg selv her.
Amasa gikk for å sammenkalle Juda, men han drøyde utover den fastsatte tiden som var satt for ham.
David sa til Abisjai: Nå vil Sjeba, Bikris sønn, gjøre oss mer skade enn Absalom. Ta du din herres tjenere og forfølg ham, så han ikke finner befestede byer og unnslippper oss.
Joabs menn, kreterne og pleterne og alle de mektige krigerne dro ut etter ham. De dro ut fra Jerusalem for å forfølge Sjeba, Bikris sønn.
Da de var ved den store steinen i Gibeon, kom Amasa foran dem. Joab hadde sin krigskappe på seg, og utenpå den et belte med et sverd festet ved hoften i sliren. Idet han gikk fram, falt det ut.
Joab sa til Amasa: Går det deg godt, min bror? Og Joab grep Amasa i skjegget med høyre hånd for å kysse ham.
Men Amasa var ikke på vakt mot sverdet i Joabs hånd. Han stakk ham med det i magen, så innvollene rant ut på jorden. Han trengte ikke stikke ham en gang til, for han døde. Joab og hans bror Abisjai forfulgte Sjeba, Bikris sønn.
En av Joabs unge menn ble stående ved ham og sa: Den som holder med Joab og den som er for David, la ham følge Joab!
Amasa lå og veltet seg i blod midt på veien. Da mannen så at alt folket stanset, flyttet han Amasa fra veien ut på marken og kastet et klede over ham, for han så at alle som kom forbi ham, stanset.
Da han var fjernet fra veien, gikk alle videre etter Joab for å forfølge Sjeba, Bikris sønn.
Han dro gjennom alle Israels stammer til Abel-Bet-Maaka, og alle beritterne samlet seg og fulgte ham også dit.
De kom og beleiret ham i Abel-Bet-Maaka. De kastet opp en voll mot byen, og den nådde opp til festningsmuren. Alt folket som var med Joab, slo løs på muren for å rive den ned.
Da ropte en klok kvinne fra byen: Hør, hør! Si til Joab: Kom nær hit, så jeg kan tale med deg.
Da han kom nær henne, sa kvinnen: Er du Joab? Han svarte: Ja. Da sa hun til ham: Hør din tjenerinnes ord. Han svarte: Jeg hører.
Da sa hun: I gamle dager pleide man å si: La dem spørre i Abel, og så avgjorde de saken.
Jeg er av de fredelige og trofaste i Israel. Du søker å ødelegge en by og en mor i Israel. Hvorfor vil du oppsluke HERRENS arv?
Joab svarte og sa: Langt ifra, langt ifra meg å oppsluke eller ødelegge!
Saken er ikke slik, men en mann fra Efraim-fjellet, Sjeba, Bikris sønn, har løftet sin hånd mot kongen, mot David. Utlever bare ham, så skal jeg dra bort fra byen. Kvinnen sa til Joab: Se, hans hode skal kastes ned til deg over muren.
Kvinnen gikk til hele folket med sin visdom. De hogg av hodet til Sjeba, Bikris sønn, og kastet det ut til Joab. Han blåste i hornet, og de spredte seg fra byen, hver til sitt telt. Joab vendte tilbake til Jerusalem, til kongen.
Joab var over hele Israels hær. Benaja, Jojadas sønn, var over kreterne og pleterne.
Adoram hadde oppsyn med pliktarbeidet. Josjafat, Ahiluds sønn, var kansler.
Sjeva var skriver. Sadok og Abjatar var prester.
Ira fra Jair var også prest for David.