Den forrige boken skrev jeg, Teofilus, om alt det Jesus begynte å gjøre og lære,

helt til den dagen han ble tatt opp til himmelen, etter at han ved Den Hellige Ånd hadde gitt sine befalinger til apostlene som han hadde utvalgt.

For dem fremstilte han seg også levende etter sin lidelse, med mange sikre bevis, idet han viste seg for dem i førti dager og talte om det som hører Guds rike til.

Da han var sammen med dem, befalte han dem at de ikke skulle forlate Jerusalem, men vente på det Faderen hadde lovet, som han sa: Det dere har hørt av meg om.

For Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den Hellige Ånd om ikke mange dager.

Da de nå var samlet, spurte de ham og sa: Herre, er det på denne tiden du vil gjenreise riket for Israel?

Han sa til dem: Det er ikke for dere å vite tider eller stunder som Faderen har fastsatt i sin egen makt.

Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og helt til jordens ender.

Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort fra deres øyne.

Mens de sto og stirret opp mot himmelen idet han for opp, se, da sto to menn hos dem i hvite klær.

Disse sa: Galileiske menn, hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus som er tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måte som dere har sett ham fare opp til himmelen.

Da vendte de tilbake til Jerusalem fra det fjellet som kalles Oljeberget, som ligger nær Jerusalem, en sabbatsreise derfra.

Og da de kom inn i byen, gikk de opp til den øvre salen hvor de pleide å holde til: Peter og Jakob og Johannes og Andreas, Filip og Tomas, Bartolomeus og Matteus, Jakob, sønn av Alfeus, og Simon Seloten og Judas, bror av Jakob.

Alle disse holdt trofast sammen i bønn og påkallelse, sammen med kvinnene og Maria, Jesu mor, og med hans brodre.

I de dagene sto Peter opp blant disiplene - det var samlet en flokk på omkring hundre og tjue personer - og sa:

Brødre, det skriftordet måtte oppfylles som Den Hellige Ånd gjennom Davids munn forutsa om Judas, han som ble veiviser for dem som grep Jesus.

For han var regnet blant oss og hadde fått del i denne tjenesten.

Denne mannen kjøpte seg en åker for den urettferdige lønnen, og han falt hodestups ned, sprakk midt på, og alle innvollene hans veltet ut.

Og dette ble kjent for alle som bodde i Jerusalem, så den åkeren ble kalt Hakeldama på deres eget språk, det betyr Blodåkeren.

For det står skrevet i Salmenes bok: La hans bosted bli øde, og la ingen bo der. Og: La en annen få hans tilsynstjeneste.

Derfor må en av de mennene som har vært sammen med oss hele den tiden Herren Jesus gikk inn og ut blant oss,

fra Johannes' dåp og til den dagen han ble tatt opp fra oss - en av dem må sammen med oss være et vitne om hans oppstandelse.

Og de stilte fram to: Josef, kalt Barsabbas, med tilnavnet Justus, og Mattias.

Og de ba og sa: Du, Herre, som kjenner alles hjerter, vis oss hvem av disse to du har utvalgt

til å få del i denne tjenesten og dette apostelembetet som Judas forlot for å gå til sitt eget sted.

Så kastet de lodd, og loddet falt på Mattias, og han ble regnet sammen med de elleve apostlene.