Da pinsedagen kom, var de alle samlet på ett sted.

Og med ett kom det en lyd fra himmelen som av en kraftig, susende vind, og den fylte hele huset der de satt.

Og tunger som av ild viste seg for dem, og de fordelte seg og satte seg på hver enkelt av dem.

Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd og begynte å tale på andre tungemål, etter som Ånden ga dem å forkynne.

I Jerusalem bodde det gudfryktige jødiske menn fra alle folkeslag under himmelen.

Da denne lyden hørtes, strømmet mengden sammen og ble forvirret, for hver enkelt hørte dem tale på sitt eget språk.

De ble alle forundret og forbauset og sa til hverandre: Se, er ikke alle disse som taler, galileere?

Hvordan kan det da ha seg at vi hver hører vårt eget morsmål?

Partere og medere og elamitter, og vi som bor i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, Pontos og Asia,

Frygia og Pamfylia, Egypt og traktene ved Libya nær Kyrenee, og tilreisende romere, både jøder og proselytter,

kretere og arabere - vi hører dem tale på våre egne tungemål om Guds store gjerninger.

De var alle forbauset og sto rådville og sa til hverandre: Hva kan dette være?

Men andre spottet og sa: De er fulle av søt vin.

Da sto Peter fram sammen med de elleve, løftet sin røst og talte til dem: Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! La dette være kjent for dere, og lytt til mine ord:

Disse er ikke drukne, slik dere tror, for det er bare den tredje timen på dagen.

Men dette er det som er sagt gjennom profeten Joel:

Og det skal skje i de siste dager, sier Gud, at jeg vil utøse av min Ånd over alt kjød. Deres sønner og døtre skal profetere, deres unge menn skal se syner, og deres gamle menn skal ha drømmer.

Ja, selv over mine tjenere og tjenerinner vil jeg i de dager utose av min Ånd, og de skal profetere.

Og jeg vil gjøre undergjerninger oppe på himmelen og tegn nede på jorden: blod og ild og røkskyer.

Solen skal forvandles til mørke og månen til blod, for Herrens store og herlige dag kommer.

Og det skal skje at hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.

Israelittiske menn, hør disse ordene: Jesus fra Nasaret, en mann som Gud ga dere vitnesbyrd om ved kraftige gjerninger og undergjerninger og tegn, som Gud gjorde gjennom ham midt iblant dere, slik dere selv vet -

han som ble overgitt etter Guds fastsatte rad og forutviten, ham tok dere og korsfestet og drepte ved lovloses hender.

Men Gud reiste ham opp og løste dødens smerter, fordi det ikke var mulig at døden kunne holde ham fast.

For David sier om ham: Jeg hadde alltid Herren for mine øyne, for han er ved min høyre hand, så jeg ikke skal vakle.

Derfor gledet mitt hjerte seg, og min tunge jublet. Også mitt kjød skal hvile i håp.

For du skal ikke forlate min sjel i dødsriket, og ikke la din Hellige se forrådnelse.

Du har kunngjort meg livets veier; du skal fylle meg med glede for ditt åsyn.

Brødre, la meg fritt få si til dere om patriarken David, at han både døde og ble begravet, og hans grav er hos oss den dag i dag.

Da han nå var en profet og visste at Gud med ed hadde lovet ham at av hans etterkommere skulle han reise opp Kristus til å sitte på hans trone,

så forutsa han Kristi oppstandelse og talte om at hans sjel ikke ble forlatt i dødsriket, og hans kjød så ikke forrådnelse.

Denne Jesus har Gud oppreist, og det er vi alle vitner om.

Etter at han er opphøyd ved Guds høyre hand og har mottatt Den Hellige Ånds lovnad av Faderen, har han utøst dette som dere nå både ser og hører.

For David for ikke opp til himmelen, men han sier selv: Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hand,

til jeg legger dine fiender som skammel for dine føtter.

Sa skal da hele Israels hus vite for visst at Gud har gjort ham bade til Herre og til Kristus, denne Jesus som dere korsfestet.

Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Brødre, hva skal vi gjøre?

Peter sa til dem: Omvend dere, og la dere alle døpe i Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, og dere skal få Den Hellige Ånds gave.

For løfte tilhører dere og deres barn og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller.

Også med mange andre ord vitnet han og formante dem og sa: La dere frelse fra denne vrange slekt!

De som da tok imot hans ord, ble døpt. Og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen sjeler.

De holdt trofast fast ved apostlenes lære og samfunnet, brødsbryting og bønnene.

Og frykt kom over hver sjel, og mange under og tegn ble gjort ved apostlene.

Alle de troende holdt seg sammen og hadde alt felles.

De solgte sine eiendommer og sitt gods og fordelte det til alle, etter som noen hadde behov.

Hver dag holdt de samdrektig sammen i tempelet, og de brøt brødet i hjemmene og delte måltidene med glede og oppriktig hjerte.

De lovet Gud og hadde velvilje hos hele folket. Og Herren la daglig dem som ble frelst, til menigheten.