I menigheten i Antiokia var det profeter og lærere: Barnabas og Simeon som ble kalt Niger, og Lucius fra Kyrene, og Manæn som var oppfostret sammen med fjerdingsfyrsten Herodes, og Saulus.

Mens de holdt gudstjeneste for Herren og fastet, sa Den Hellige Ånd: Ta ut Barnabas og Saulus for meg til den gjerningen jeg har kalt dem til.

Da fastet de og ba, la hendene på dem og lot dem dra av sted.

Etter at de var utsendt av Den Hellige Ånd, dro de ned til Seleukia og seilte derfra til Kypros.

Da de kom til Salamis, forkynte de Guds ord i jødenes synagoger. De hadde også Johannes som medhjelper.

De dro gjennom hele øyen helt til Pafos, og der fant de en jødisk trollmann og falsk profet ved navn Barjesus.

Han holdt seg til landshøvdingen Sergius Paulus, som var en forstandig mann. Han kalte Barnabas og Saulus til seg og ønsket å høre Guds ord.

Men Elymas, trollmannen - for slik blir hans navn oversatt - sto dem imot og søkte å vende landshøvdingen bort fra troen.

Da ble Saulus, som også kalles Paulus, fylt av Den Hellige Ånd og festet blikket på ham

og sa: Du som er full av all slags svik og all ondskap, du djevelens barn, du fiende av all rettferdighet! Vil du ikke holde opp med å forvrenge Herrens rette veier?

Se nå, Herrens hånd er over deg, og du skal være blind og ikke se solen for en tid. Og straks falt det mørke og skodde over ham, og han gikk omkring og lette etter noen som kunne leie ham.

Da landshevdingen sa det som var skjedd, kom han til tro, full av undring over Herrens lære.

Fra Pafos seilte Paulus og hans følgere til Perge i Pamfylia. Men Johannes forlot dem og vendte tilbake til Jerusalem.

De dro videre fra Perge og kom til Antiokia i Pisidia. De gikk inn i synagogen på sabbatsdagen og satte seg.

Etter opplesningen av loven og profetene sendte synagogeforstanderne bud til dem og sa: Brodre, om dere har et ord til oppmuntring for folket, sa tal.

Da reiste Paulus seg, ga tegn med handen og sa: Israelittiske menn og dere som frykter Gud, hør!

Dette folkets Gud, Israels Gud, utvalgte våre fedre og opphøyet folket mens de bodde som fremmede i Egypts land. Med løftet arm førte han dem ut derfra.

I omkring førti år holdt han ut med dem i ørkenen.

Og etter å ha ødelagt sju folkeslag i Kanaans land, ga han dem deres land til arv.

Deretter ga han dem dommere i omkring fire hundre og femti år, fram til profeten Samuel.

Så ba de om en konge, og Gud ga dem Saul, Kis' sønn, en mann av Benjamins stamme, i førti år.

Etter at han hadde avsatt ham, oppreiste han David til å være deres konge. Om ham ga han også dette vitnesbyrdet: Jeg har funnet David, Isais sønn, en mann etter mitt hjerte, som skal gjøre all min vilje.

Av hans ætt har Gud etter sitt løfte oppreist en frelser for Israel: Jesus.

Før han kom, hadde Johannes forkynt omvendelsens dåp for hele Israels folk.

Og da Johannes nærmet seg slutten av sitt løp, sa han: Hvem tror dere at jeg er? Jeg er det ikke. Men se, etter meg kommer en som jeg ikke er verdig til å løse sandalene av.

Brodre, barn av Abrahams ætt, og dere blant dere som frykter Gud! Det er til dere dette frelsens ord er sendt.

For de som bor i Jerusalem, og deres ledere kjente ham ikke. Ved å dømme ham oppfylte de profetenes ord som leses hver sabbat.

Og selv om de ikke fant noen grunn til dødsdom, ba de Pilatus om å få ham henrettet.

Da de hadde fullbyrdet alt som er skrevet om ham, tok de ham ned fra treet og la ham i en grav.

Men Gud oppreiste ham fra de døde.

Og han viste seg i mange dager for dem som hadde fulgt ham fra Galilea til Jerusalem, de som nå er hans vitner for folket.

Og vi forkynner dere det glade budskapet at det løftet som ble gitt til fedrene,

det har Gud oppfylt for oss, deres barn, ved å oppreise Jesus, slik det også står skrevet i den andre salmen: Du er min Sønn, i dag har jeg født deg.

Og at han oppreiste ham fra de døde, sa han aldri mer skal vende tilbake til forradnelse, har han sagt slik: Jeg vil gi dere de trofaste nådegavene som er lovt David.

Derfor sier han også et annet sted: Du skal ikke la din Hellige se forråtnelse.

For David sovnet inn etter å ha tjent sin egen slekt etter Guds vilje, og han ble lagt til sine fedre og så forråtnelse.

Men han som Gud oppreiste, sa ikke forradnelse.

Derfor skal dere vite, brodre, at det er gjennom ham syndenes forlatelse forkynnes dere.

Og fra alt det dere ikke kunne bli rettferdiggjort fra ved Moseloven, blir enhver som tror, rettferdiggjort ved ham.

Se derfor til at ikke det kommer over dere som er sagt hos profetene:

Se, dere som forakter, undre dere og forgå! For en gjerning gjør jeg i deres dager, en gjerning som dere slett ikke ville tro om noen fortalte dere det.

Da de gikk ut av synagogen, ba hedningene om at disse ordene matte bli forkynt for dem neste sabbat.

Og da forsamlingen var oppløst, fulgte mange av jødene og de gudfryktige proselyttene Paulus og Barnabas, som talte til dem og formante dem til å holde fast ved Guds nåde.

Neste sabbat samlet nesten hele byen seg for å høre Guds ord.

Men da jodene sa folkemengdene, ble de fylt av nidkjærhet og motsa det Paulus talte, og de spottet.

Da talte Paulus og Barnabas frimodig og sa: Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere støter det fra dere og ikke anser dere selv verdige til det evige liv, så vender vi oss til hedningene.

For slik har Herren befalt oss: Jeg har satt deg til et lys for hedningene, for at du skal være til frelse helt til jordens ender.

Da hedningene hørte dette, ble de glade og priste Herrens ord. Og alle de som var bestemt til evig liv, kom til tro.

Og Herrens ord ble spredt over hele landskapet.

Men jødene egget opp de gudfryktige og fornemme kvinnene og de første mennene i byen, og de reiste en forfølgelse mot Paulus og Barnabas og drev dem ut av sitt område.

Men de ristet stovet av fottene mot dem og dro til Ikonium.

Og disiplene ble fylt med glede og Den Hellige Ånd.