I Ikonium skjedde det at de gikk sammen inn i jødenes synagoge og talte slik at en stor mengde både av jøder og grekere kom til tro.

Men de jodene som ikke ville tro, egget opp hedningene og forgiftet deres sinn mot brodrene.

De ble der likevel en lang tid og talte frimodig i tillit til Herren, som bar vitnesbyrd om sin nades ord og lot tegn og under skje ved deres hender.

Men folkemengden i byen ble delt; noen holdt med jodene og noen med apostlene.

Da det oppsto et oppløp både av hedninger og jøder sammen med deres ledere, for å mishandle og steine dem,

ble de klar over det og flyktet til byene Lystra og Derbe i Lykaonia og til omegnen.

Og der forkynte de evangeliet.

I Lystra satt det en mann som var kraftløs i føttene. Han hadde vært lam fra mors liv og hadde aldri kunnet gå.

Han hørte Paulus tale. Paulus festet blikket på ham, og da han sa at han hadde tro til å bli helbredet,

sa han med høy røst: Reis deg opp og stå rett på føttene dine! Og han sprang opp og gikk.

Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, ropte de på lykaonisk: Gudene er steget ned til oss i menneskeskikkelse!

Barnabas kalte de Zevs, og Paulus kalte de Hermes, fordi han var den som førte ordet.

Presten ved Zevs-tempelet utenfor byen førte okser og kranser til portene og ville ofre sammen med folkemengden.

Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de sønder klærne sine og sprang ut blant folkemengden og ropte:

Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også mennesker med samme natur som dere, og vi forkynner dere evangeliet om at dere skal vende om fra disse tomme avgudene til den levende Gud, han som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.

I forgangne slekter lot han alle folkeslag vandre sine egne veier.

Likevel lot han seg ikke uten vitnesbyrd, idet han gjorde godt og ga dere regn fra himmelen og fruktbare tider og mettet deres hjerter med føde og glede.

Med disse ordene fikk de så vidt hindret folkemengden fra å ofre til dem.

Men det kom jøder fra Antiokia og Ikonium som fikk folkemengden på sin side. De steinet Paulus og dro ham ut av byen, for de mente han var død.

Men da disiplene samlet seg rundt ham, reiste han seg opp og gikk inn i byen. Neste dag dro han sammen med Barnabas til Derbe.

Etter at de hadde forkynt evangeliet i den byen og gjort mange til disipler, vendte de tilbake til Lystra og Ikonium og Antiokia.

De styrket disiplenes sjeler og formante dem til å holde fast ved troen, og sa at vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler.

I hver menighet innsatte de eldste for dem, og etter bønn og faste overgav de dem til Herren som de hadde satt sin tro til.

Så dro de gjennom Pisidia og kom til Pamfylia.

Og etter å ha forkynt Ordet i Perge dro de ned til Attalia.

Derfra seilte de til Antiokia, der de var blitt overgitt til Guds nåde for den gjerningen de nå hadde fullført.

Da de kom frem, samlet de menigheten og fortalte om alt det Gud hadde gjort med dem, og at han hadde åpnet troens dør for hedningene.

Og de ble der en lang tid sammen med disiplene.