De reiste gjennom Amfipolis og Apollonia og kom til Tessalonika, der det var en jodisk synagoge.

Paulus gikk inn til dem som han pleide, og i tre sabbater samtalte han med dem ut fra Skriftene.

Han utla og forklarte at Kristus måtte lide og stå opp fra de døde, og sa: Denne Jesus som jeg forkynner for dere, han er Kristus.

Noen av dem ble overbevist og sluttet seg til Paulus og Silas, og likeledes en stor mengde gudfryktige grekere og ikke få fornemme kvinner.

Men jødene ble misunnelige, og de fikk med seg noen onde menn fra gatene, samlet en folkehop og satte byen i opprør. De stormet mot Jasons hus og søkte å føre dem ut til folket.

Men da de ikke fant dem, slepte de Jason og noen andre brødre for byens styresmenn og ropte: Disse som har snudd hele verden på hodet, er også kommet hit!

Jason har tatt imot dem, og alle disse handler mot keiserens forordninger og sier at det er en annen konge, nemlig Jesus.

De satte folket og byens styresmenn i uro da de hørte dette.

Men etter at de hadde fått sikkerhet stilt av Jason og de andre, lot de dem gå.

Brodrene sendte straks Paulus og Silas av sted om natten til Beroa. Da de kom dit, gikk de inn i jodenes synagoge.

Disse var edlere enn de i Tessalonika, for de tok imot ordet med all villighet og gransket Skriftene daglig for å se om det forholdt seg slik.

Mange av dem kom derfor til tro, og likeledes ikke få av de fornemme greske kvinnene og mennene.

Men da jødene i Tessalonika fikk vite at Guds ord også ble forkynt av Paulus i Beroa, kom de dit også og oppviglet folkemengden.

Da sendte brødrene straks Paulus av sted mot kysten, men både Silas og Timoteus ble igjen der.

De som fulgte Paulus, førte ham helt til Aten. De dro så tilbake med beskjed til Silas og Timoteus om å komme til ham så snart som mulig.

Mens Paulus ventet på dem i Aten, ble hans ånd opprørt i ham da han så at byen var full av avgudsbilder.

Han samtalte derfor i synagogen med jødene og de gudfryktige, og på torget hver dag med dem han traff.

Noen av de epikureiske og stoiske filosofene ga seg i diskusjon med ham. Noen sa: Hva er det denne pratmakeren vil si? Andre sa: Han synes a forkynne fremmede guder. For han forkynte Jesus og oppstandelsen for dem.

De tok ham med seg og førte ham til Areopagos og sa: Kan vi få vite hva dette er for en ny lære du forkynner?

For du bringer underlige ting for våre ører. Vi vil gjerne vite hva dette betyr.

For alle atenere og de fremmede som bodde der, brukte ikke tiden sin til annet enn å fortelle eller høre noe nytt.

Da sto Paulus fram midt på Areopagos og sa: Atenske menn! Jeg ser at dere på alle måter er svært religiøse.

For da jeg gikk omkring og så på helligdommene deres, fant jeg også et alter med denne innskriften: FOR EN UKJENT GUD. Det som dere tilber uten å kjenne, det forkynner jeg for dere.

Gud, som skapte verden og alt som er i den, han som er Herre over himmel og jord, bor ikke i templer som er gjort med hender.

Han lar seg heller ikke tjene av menneskehender som om han trengte noe, for han er den som gir alle liv og pust og alle ting.

Av ett blod har han skapt alle folkeslag av mennesker til å bo over hele jordens overflate. Han har fastsatt bestemte tider for dem og grensene for deres bosted,

for at de skulle søke Herren, om de kanskje kunne famle seg fram til ham og finne ham, enda han ikke er langt borte fra en eneste av oss.

For i ham er det vi lever og rører oss og er til, slik også noen av deres egne diktere har sagt: For vi er også hans ætt.

Da vi altså er Guds ætt, burde vi ikke tenke at guddommen er lik gull eller sølv eller stein, formet av menneskelig kunst og tanke.

Gud har bare sett gjennom fingrene med uvitenhetens tider, men nå befaler han alle mennesker overalt å omvende seg,

fordi han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet ved den mannen han har utpekt til det. Og han har gitt alle et bevis på dette ved å reise ham opp fra de døde.

Da de hørte om oppstandelsen fra de døde, spottet noen, mens andre sa: Vi vil høre deg om dette en annen gang.

Dermed gikk Paulus bort fra dem.

Men noen menn sluttet seg til ham og kom til tro. Blant dem var Dionysios fra Areopagos og en kvinne ved navn Damaris, og andre sammen med dem.