Deretter forlot Paulus Aten og kom til Korint.

Der traff han en jøde ved navn Akvilas, født i Pontos, som nylig var kommet fra Italia med sin hustru Priskilla, fordi Claudius hadde befalt alle jøder å forlate Roma. Paulus oppsøkte dem.

Og fordi han drev samme handverk, ble han hos dem og arbeidet. For de var teltmakere av yrke.

Hver sabbat samtalte han i synagogen og søkte å overbevise både jøder og grekere.

Da Silas og Timoteus kom ned fra Makedonia, ble Paulus grepet av Anden og vitnet for jodene at Jesus er Kristus.

Men da de satte seg imot og spottet, ristet han støv av klærne sine og sa til dem: Deres blod være over deres eget hode! Jeg er uten skyld. Fra nå av går jeg til hedningene.

Så gikk han derfra og kom inn i huset til en mann ved navn Justus, en som tilba Gud, og hans hus la vegg i vegg med synagogen.

Krispus, synagogeforstanderen, kom til tro på Herren med hele sitt hus. Og mange av korinterne som hørte, kom til tro og ble døpt.

Herren sa til Paulus i et syn om natten: Vær ikke redd, men tal og ti ikke!

For jeg er med deg, og ingen skal legge hånd på deg for å skade deg. For jeg har mye folk i denne byen.

Han ble der i ett år og seks måneder og lærte dem Guds ord.

Men da Gallio var landsherre i Akaia, reiste jodene seg samstemmig mot Paulus og førte ham for dommersetet.

De sa: Denne mannen overtaler folk til å tilbe Gud i strid med loven.

Da Paulus var i ferd med å åpne munnen, sa Gallio til jødene: Hadde det vært en urett eller en ond gjerning, dere jøder, så ville det være rimelig at jeg bar over med dere.

Men er det et stridsspørsmål om ord og navn og om deres egen lov, så får dere se til det selv. Jeg vil ikke være dommer over slikt.

Og han drev dem bort fra dommersetet.

Da grep alle grekerne Sostenes, synagogeforstanderen, og slo ham foran dommersetet. Men Gallio brydde seg ikke om noe av dette.

Paulus ble der ennå en god stund. Så tok han avskjed med brødrene og seilte til Syria, og sammen med ham var Priskilla og Akvilas. I Kenkreæ hadde han latt håret klippe, for han hadde et løfte.

Han kom til Efesos og lot de andre bli igjen der. Selv gikk han inn i synagogen og samtalte med jodene.

Da de ba ham bli lenger tid, samtykket han ikke,

men tok avskjed med dem og sa: Jeg må for all del holde den kommende høytiden i Jerusalem. Men jeg vil komme tilbake til dere, om Gud vil. Og han seilte fra Efesos.

Da han var kommet i land i Caesarea, dro han opp og hilste på menigheten og dro så ned til Antiokia.

Etter å ha vært der en tid, dro han av sted og reiste gjennom det galatiske landet og Frygia og styrket alle disiplene.

En jode ved navn Apollos, født i Alexandria, en veltalende mann, kyndig i Skriftene, kom til Efesos.

Han var opplært i Herrens vei, og brennende i ånden talte og lærte han grundig om det som handlet om Herren, men kjente bare til Johannes' dåp.

Han begynte å tale frimodig i synagogen. Da Akvilas og Priskilla hørte ham, tok de ham til seg og forklarte Guds vei grundigere for ham.

Da han ville dra videre til Akaia, oppmuntret brodrene ham og skrev til disiplene at de skulle ta vel imot ham. Da han kom dit, var han til stor hjelp for dem som ved naden var kommet til tro.

For han gjendrev jodene kraftig og offentlig og viste ut fra Skriftene at Jesus er Kristus.