Paulus taler til rådet; konflikt og beklagelse overfor øverstepresten
Paulus så fast på Rådet og sa: Brødre, med god samvittighet har jeg vandret for Gud helt til denne dag.
Da befalte overstepresten Ananias dem som sto ved siden av ham, a sla ham pa munnen.
Da sa Paulus til ham: Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Du sitter der for å dømme meg etter loven, og så befaler du at jeg skal slås i strid med loven?
De som sto der, sa: Smær du Guds oversteprest?
Paulus sa: Jeg visste ikke, brødre, at han er oversteprest. For det står skrevet: Du skal ikke tale ondt om en leder for ditt folk.
Paulus nevner oppstandelsen; rådet splittes, tribunen redder ham
Da Paulus visste at den ene delen var saddukeere og den andre fariseere, ropte han ut i Rådet: Brødre, jeg er en fariseer, sønn av en fariseer! Det er for håpet om de dødes oppstandelse jeg står for retten.
Da han sa dette, oppsto det strid mellom fariseerne og saddukeerne, og forsamlingen ble splittet.
For saddukeerne sier at det ikke finnes noen oppstandelse, og heller ikke engler eller ånder, men fariseerne bekjenner begge deler.
Det ble et veldig rop. Noen skriftlærde av fariseerpartiet reiste seg og kjempet iherdig og sa: Vi finner intet ondt hos denne mannen. Kanskje en ånd eller en engel har talt til ham?
Da striden ble så heftig at oversten fryktet at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, befalte han soldatene å gå ned og rive ham bort fra dem med makt og føre ham inn i festningen.
Herren styrker Paulus og peker mot vitnesbyrd i Roma
Natten etter sto Herren hos ham og sa: Vær ved godt mot, Paulus! For likesom du har vitnet om meg i Jerusalem, slik skal du også vitne i Roma.
Over førti sverger å drepe Paulus og planlegger bakhold
Da det ble dag, slo noen jøder seg sammen og forpliktet seg med ed på at de verken ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Det var mer enn forti menn som hadde inngatt denne sammensvergelsen.
De gikk til oversteprestene og de eldste og sa: Vi har bundet oss med en hellig ed på ikke å smake mat før vi har drept Paulus.
Send nå sammen med Rådet bud til oversten om at han skal føre ham ned til dere, som om dere ville undersøke saken hans nærmere. Vi er klare til å drepe ham før han når fram.
Paulus’ nevø avslører komplotten for den øverste befalingsmannen
Men Paulus' sostersann fikk høre om bakholdet. Han gikk til festningen og fortalte det til Paulus.
Paulus kalte en av offiserene til seg og sa: Før denne unge mannen til oversten, for han har noe å fortelle ham.
Han tok ham med seg og førte ham til oversten og sa: Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg, for han har noe å si deg.
Oversten tok ham i hånden, gikk til side med ham og spurte: Hva er det du har å fortelle meg?
Han sa: Jødene har avtalt å be deg føre Paulus ned til Rådet i morgen, som om de ville undersøke saken hans nærmere.
Men gi ikke etter for dem! For mer enn forti av dem ligger i bakhold for ham. De har forpliktet seg med ed på verken å spise eller drikke før de har drept ham. De er nå klare og venter på ditt svar.
Oversten lot den unge mannen gå og la ham: Ikke si til noen at du har fortalt meg dette.
Tribunen organiserer nattlig transport og sender følgebrev til Feliks
Så tilkalte han to offiserer og sa: Gjør klar to hundre soldater, sytti ryttere og to hundre spydbærere til å dra til Caesarea ved den tredje time om natten.
Og skaff ridedyr så de kan sette Paulus på og føre ham trygt fram til landsherre Felix.
Han skrev et brev med dette innholdet:
Claudius Lysias til den høyt aktede landsherre Felix: Vær hilset!
Denne mannen ble grepet av jødene og var nær ved å bli drept av dem. Da kom jeg til med soldatene og fridde ham ut, for jeg hadde fått vite at han er romersk borger.
Da jeg ville vite hva de anklaget ham for, førte jeg ham ned til deres Råd.
Jeg fant at anklagen dreide seg om stridsspørsmål i deres lov, men at det ikke var noe som fortjente død eller fengsling.
Da jeg fikk melding om at jødene la planer mot mannen, sendte jeg ham straks til deg og påla hans anklagere å legge saken sin fram for deg. Lev vel!
Paulus føres til Cæsarea; Feliks tar saken og setter ham i varetekt
Soldatene tok da Paulus etter ordren og førte ham om natten til Antipatris.
Neste dag lot de rytterne fortsette med ham og vendte selv tilbake til festningen.
Da de kom til Caesarea, overleverte de brevet til landsherren og fremstilte også Paulus for ham.
Landsherren leste brevet og spurte hvilken provins han var fra. Da han fikk vite at han var fra Kilikia,
sa han: Jeg skal høre saken din når anklagerne dine også er kommet. Og han befalte at han skulle holdes i varetekt i Herodes' borg.