Forfølgelse i Jerusalem: Stefanus begraves, Saul herjer, ordet spres

1

Saulus samtykket i hans død. På den tiden brøt det ut en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og alle ble spredt utover Judeas og Samarias bygder, unntatt apostlene.

2

Gudfryktige menn begravde Stefanus og holdt stor sorgefest over ham.

3

Men Saulus herjet menigheten. Han gikk inn i hus etter hus og dro ut både menn og kvinner og fikk dem kastet i fengsel.

4

De som var blitt spredt, dro da omkring og forkynte Ordet.

Filip forkynner i Samaria med tegn; byen fylles av glede

5

Filip dro ned til en by i Samaria og forkynte Kristus for dem.

6

Og folkemengden ga samstemmig akt på det Filip sa, da de hørte ham og så de tegnene han gjorde.

7

For urene ånder for ut av mange som var besatt av dem, med høye rop, og mange lamme og vanføre ble helbredet.

8

Og det ble stor glede i den byen.

Simon trollmannen taper grepet; folket og han selv døpes

9

Men det var en mann ved navn Simon som før hadde drevet trolldom i byen og forbløffet folket i Samaria. Han ga seg ut for å være noe stort.

10

Alle fulgte ham, fra liten til stor, og sa: Denne mannen er Guds store kraft.

11

De holdt seg til ham fordi han i lang tid hadde forbløffet dem med sine trolldomskunster.

12

Men da de trodde Filip, som forkynte evangeliet om Guds rike og Jesu Kristi navn, lot de seg døpe, både menn og kvinner.

13

Også Simon selv kom til tro, og da han var blitt døpt, holdt han seg stadig til Filip. Og han ble forbauset da han så de kraftige gjerningene og tegnene som skjedde.

Apostlene ber for samaritanene; de mottar Den hellige ånd

14

Da apostlene i Jerusalem fikk høre at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem.

15

Da de kom ned, ba de for dem om at de måtte få Den Hellige Ånd.

16

For han var ennå ikke falt på noen av dem. De var bare døpt til Herren Jesu navn.

17

Da la de hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd.

Simon vil kjøpe Ånden; Peter refser, og de reiser videre

18

Da Simon sa at Ånden ble gitt ved apostlenes handspaleggelse, tilbod han dem penger

19

og sa: Gi også meg denne makten, så den jeg legger hendene på, får Den Hellige Ånd.

20

Men Peter sa til ham: Måtte dine penger gå til grunne med deg, fordi du trodde du kunne kjøpe Guds gave for penger!

21

Du har ingen del eller lodd i dette, for ditt hjerte er ikke oppriktig for Gud.

22

Omvend deg derfor fra denne ondskapen din og be til Gud, om kanskje ditt hjertes tanke kan bli deg tilgitt.

23

For jeg ser at du er i bitterhetens galle og urettferdighetens lenke.

24

Da svarte Simon og sa: Be dere til Herren for meg, så ikke noe av det dere har sagt, skal komme over meg.

25

Etter at de hadde vitnet og talt Herrens ord, vendte de tilbake til Jerusalem og forkynte evangeliet i mange av samaritanenes landsbyer.

Engelen sender Filip til øde vei; Ånden leder til vognen

26

Men en Herrens engel talte til Filip og sa: Bryt opp og dra sørover på veien som går ned fra Jerusalem til Gasa. Denne veien er øde.

27

Han brøt opp og dro av sted. Og se, en etiopisk mann, en hoffmann med stor myndighet under dronning Kandake av Etiopia og forvalter av hele hennes skattkammer, han var kommet til Jerusalem for å tilbe.

28

Nå var han på vei hjem og satt i sin vogn og leste profeten Jesaja.

29

Da sa Ånden til Filip: Gå bort og hold deg nær denne vognen.

Filip forklarer Jesaja og forkynner Jesus for evnukken

30

Filip løp bort til ham og hørte ham lese profeten Jesaja, og han sa: Forstår du det du leser?

31

Han svarte: Hvordan kan jeg vel det når ingen veileder meg? Og han ba Filip stige opp og sette seg hos ham.

32

Det skriftstedet han leste, var dette: Som et får ble han ført bort for å slaktes, og som et lam er stumt for den som klipper det, slik åpnet han ikke sin munn.

33

I hans fornedrelse ble hans dom tatt bort. Hvem kan fortelle om hans slekt? For hans liv blir tatt bort fra jorden.

34

Hoffmannen spurte Filip: Jeg ber deg, hvem er det profeten sier dette om? Om seg selv eller om en annen?

35

Da åpnet Filip sin munn, og med utgangspunkt i dette skriftstedet forkynte han Jesus for ham.

Evnukken bekjenner tro og døpes; Filip føres bort og forkynner

36

Mens de dro videre langs veien, kom de til et sted med vann, og hoffmannen sa: Se, her er vann. Hva er til hinder for at jeg blir døpt?

37

Filip sa: Hvis du tror av hele ditt hjerte, så kan det skje. Han svarte: Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.

38

Han befalte at vognen skulle stanse, og de steg begge ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og han døpte ham.

39

Da de steg opp av vannet, rykket Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen sa ham ikke mer, men dro sin vei med glede.

40

Men Filip ble funnet i Ashdod, og han dro gjennom alle byene og forkynte evangeliet helt til han kom til Caesarea.