I det første året av Belsasar, kongen av Babel, hadde Daniel en drøm og syner i sitt hode på sin seng. Da skrev han drømmen ned og fortalte hovedinnholdet.

Daniel tok til orde og sa: Jeg sa i mitt syn om natten, og se, himmelens fire vinder stormet løs mot det store havet.

Fire store dyr steg opp av havet, hvert forskjellig fra det andre.

Det første var som en løve og hadde ørnvinger. Jeg så på til vingene ble revet av det, og det ble løftet opp fra jorden og satt til å stå på to føtter som et menneske, og et menneskehjerte ble gitt det.

Og se, et annet dyr, det andre, lignet en bjørn. Det reiste seg på den ene siden, og det hadde tre ribbein i munnen mellom tennene. Og det ble sagt til det: Reis deg, et mye kjøtt!

Deretter så jeg, og se, enda et dyr, som en leopard. Det hadde fire fuglevinger på ryggen, og dyret hadde fire hoder. Herredømme ble gitt det.

Deretter så jeg i nattsynene, og se, et fjerde dyr, skremmende og forferdelig og overmåte sterkt. Det hadde store jerntenner. Det fortærte og knuste og trampet ned det som var igjen med føttene. Det var forskjellig fra alle dyrene før det, og det hadde ti horn.

Jeg betraktet hornene, og se, et annet lite horn vokste opp mellom dem, og tre av de første hornene ble rykket opp med rot foran det. Og se, dette hornet hadde øyne som et menneskes øyne og en munn som talte store ord.

Jeg så på til troner ble satt frem, og Den gamle av dager satte seg. Hans kledning var hvit som snø, og håret på hans hode som ren ull. Hans trone var som ildsluer, og hjulene på den som brennende ild.

En strøm av ild fløt frem foran ham. Tusen ganger tusen tjente ham, og ti tusen ganger ti tusen sto foran ham. Retten ble satt, og bøker ble åpnet.

Jeg så på da, på grunn av lyden av de store ordene som hornet talte. Jeg så på til dyret ble drept og dets kropp ble ødelagt og gitt til den brennende ilden.

De ovrige dyrene ble fratatt sitt herredomme, men deres liv ble forlenget for en tid og en stund.

Jeg sa i nattsynene, og se, en som lignet en Menneskesonn kom med himmelens skyer. Han kom til Den gamle av dager og ble fort frem for ham.

Han fikk herredømme, ære og et kongerike, så alle folk, nasjoner og tungemål skulle tjene ham. Hans herredømme er et evig herredømme som ikke skal forgå, og hans rike skal ikke ødelegges.

Jeg, Daniel, ble urolig i min and midt i kroppen, og synene i mitt hode foruroliget meg.

Jeg gikk bort til en av dem som sto der, og spurte ham om sannheten i alt dette. Han fortalte meg og ga meg tydningen av tingene:

Disse fire store dyrene er fire konger som skal sta frem pa jorden.

Men Den Høyestes hellige skal motta riket og eie riket til evig tid, ja i all evighet.

Da ønsket jeg å vite sannheten om det fjerde dyret, som var forskjellig fra alle de andre, overmåte skremmende, med jerntenner og bronsekløer, som fortærte, knuste og trampet ned det som var igjen med føttene.

Og om de ti hornene på dets hode, og om det andre som vokste opp, og foran hvilket tre horn falt -- det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ting, og som så større ut enn de andre.

Jeg sa at dette hornet førte krig mot de hellige og overvant dem,

inntil Den gamle av dager kom, og dommen ble gitt til Den Høyestes hellige, og tiden kom da de hellige tok riket i eie.

Slik sa han: Det fjerde dyret er et fjerde rike på jorden, som skal være forskjellig fra alle de andre rikene. Det skal fortære hele jorden, trampe den ned og knuse den.

De ti hornene betyr at det av dette riket skal sta frem ti konger, og etter dem skal en annen sta frem. Han skal være forskjellig fra de foregående og skal styrte tre konger.

Han skal tale ord mot Den Høyeste og undertrykke Den Høyestes hellige. Han skal sette seg fore å forandre tider og lover, og de skal bli overgitt i hans hånd for en tid, tider og en halv tid.

Men retten skal bli satt, og hans herredomme skal bli tatt fra ham, tilintetgjort og ødelagt for alltid.

Riket og herredømmet og storheten til rikene under hele himmelen skal bli gitt til folket av Den Høyestes hellige. Hans rike er et evig rike, og alle herredømmer skal tjene og lyde ham.

Her ender beretningen. Jeg, Daniel, ble svart foruroliget av mine tanker, og ansiktet mitt skiftet farge. Men jeg bevarte saken i mitt hjerte.