I det tredje året av kong Belsasars regjering viste et syn seg for meg, Daniel, etter det som hadde vist seg for meg første gang.

Jeg sa i synet, og det skjedde mens jeg sa, at jeg var i borgen Susan, som er i provinsen Elam. Jeg sa i synet at jeg var ved elven Ulai.

Da løftet jeg mine øyne og så, og se, det sto en vær foran elven som hadde to horn. Begge hornene var høye, men det ene var høyere enn det andre, og det høyeste vokste opp sist.

Jeg så væren stange mot vest, mot nord og mot sør. Ingen dyr kunne stå seg for den, og ingen kunne redde noe fra dens makt. Den gjorde som den ville og ble mektig.

Mens jeg grunnet på dette, se, da kom en geitebukk fra vest over hele jorden uten å berøre bakken. Bukken hadde et iøynefallende horn mellom øynene.

Den kom til væren med de to hornene, som jeg hadde sett stå foran elven, og løp mot den med voldsom kraft.

Jeg så den komme like inntil væren, og den ble rasende på den og slo væren og brøt begge hornene. Væren hadde ikke kraft til å stå seg mot den. Bukken kastet den til jorden og trampet på den, og det var ingen som kunne redde væren fra dens makt.

Geitebukken ble overmåte stor, men da den var på sitt sterkeste, ble det store hornet brukket av. I stedet for det vokste det opp fire iøynefallende horn mot himmelens fire vinder.

Fra et av dem vokste det frem et lite horn som ble overmåte stort mot sør, mot øst og mot det herlige landet.

Det vokste seg stort, helt til himmelens hær, og det kastet noen av hæren og av stjernene ned til jorden og trampet på dem.

Det opphøyde seg helt til hærens fyrste. Det daglige offeret ble tatt bort fra ham, og hans helligdoms sted ble kastet ned.

En hær ble gitt mot det daglige offeret på grunn av overtredelse. Det kastet sannheten til jorden, og det hadde fremgang i det det gjorde.

Da hørte jeg en hellig tale, og en annen hellig sa til den som talte: Hvor lenge gjelder synet om det daglige offeret og om den ødeleggende overtredelsen, at både helligdommen og hæren bli trakket ned?

Han sa til meg: I to tusen tre hundre kvelder og morgener, sa skal helligdommen bli renset.

Da jeg, Daniel, hadde sett synet og søkte å forstå det, se, da sto det foran meg en som så ut som en mann.

Og jeg hørte en menneskerøst mellom Ulais bredder som ropte og sa: Gabriel, forklar synet for denne mannen!

Han kom nær dit jeg sto, og da han kom, ble jeg forferdet og falt på mitt ansikt. Men han sa til meg: Forstå, menneskesønn, for synet gjelder endetiden.

Mens han talte med meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg og reiste meg opp.

Og han sa: Se, jeg vil gjøre kjent for deg hva som skal skje ved vredens ende, for det gjelder den fastsatte endetiden.

Væren du sa med de to hornene, er kongene av Media og Persia.

Den raggete bukken er kongen av Grekenland, og det store hornet mellom øynene er den første kongen.

At det ble brukket og fire andre vokste opp i stedet, betyr at fire kongeriker skal oppstå av dette folket, men ikke med hans makt.

Ved slutten av deres herredømme, når overtrederne har fylt sitt mål, skal det oppstå en konge med hardt ansikt og kyndig i listige råd.

Hans makt skal bli veldig, men ikke ved hans egen kraft. Han skal ødelegge på underfullt vis og ha fremgang og utføre sine planer. Han skal ødelegge mektige menn og det hellige folk.

Ved sin kløkt skal han få svik til å lykkes under sin hånd. Han skal opphøye seg i sitt hjerte, og midt i freden skal han ødelegge mange. Han skal reise seg mot fyrstenes Fyrste, men han skal knuses uten menneskehånds hjelp.

Synet om kvelden og morgenen som er blitt fortalt, er sant. Men du skal forsegle synet, for det gjelder mange dager frem i tiden.

Og jeg, Daniel, ble utmattet og var syk i noen dager. Så sto jeg opp og utførte kongens forretninger. Jeg var forferdet over synet, men ingen forsto det.