I det første året av Dareios, sønn av Ahasverus, av medisk ætt, som var blitt konge over kaldeerenes rike --

i det første året av hans regjering la jeg, Daniel, merke til i bøkene det antall år som HERRENS ord hadde talt om til profeten Jeremia, at det skulle gå sytti år til Jerusalem lå i ruiner.

Jeg vendte mitt ansikt til Herren Gud for å søke ham med bønn og bønfall, med faste, sekkestrie og aske.

Jeg ba til HERREN min Gud og bekjente og sa: Å, Herre, du store og skremmende Gud, som holder pakten og viser trofast kjærlighet mot dem som elsker ham og holder hans bud!

Vi har syndet og handlet urett, vi har vært ugudelige og gjort opprør og veket bort fra dine bud og dine lover.

Vi har ikke hørt på dine tjenere profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre fyrster, våre fedre og til hele folket i landet.

Deg, Herre, tilhører rettferdigheten, men oss tilhører skammen i ansiktet, som det er i dag -- Judas menn, Jerusalems innbyggere og hele Israel, de som er nær og de som er langt borte, i alle landene du har drevet dem til på grunn av den troløshet de har vist mot deg.

Herre, oss tilhører skammen i ansiktet, våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.

Herren vår Gud tilhører barmhjertighet og tilgivelse, for vi har gjort opprør mot ham.

Vi har ikke lydt HERREN vår Guds røst og fulgt hans lover som han la frem for oss gjennom sine tjenere profetene.

Hele Israel har overtredt din lov og veket bort og ikke lydt din røst. Derfor er forbannelsen blitt utøst over oss, den eden som er skrevet i Guds tjener Moses' lov, fordi vi har syndet mot ham.

Han har stadfestet sine ord som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, ved å føre over oss en stor ulykke. For under hele himmelen er det ikke skjedd noe slikt som det som er skjedd med Jerusalem.

Slik det er skrevet i Moses' lov, har all denne ulykken kommet over oss. Men vi bønfalt ikke HERREN vår Gud om å vende om fra våre misgjerninger og gi akt på din sannhet.

Derfor har HERREN våket over ulykken og latt den komme over oss, for HERREN vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør, men vi har ikke lydt hans røst.

Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av Egypt med sterk hånd og gjorde deg et navn, slik det er i dag: Vi har syndet, vi har vært ugudelige.

Herre, la etter all din rettferdighet din vrede og harme vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. For på grunn av våre synder og våre fedres misgjerninger er Jerusalem og ditt folk blitt til spott for alle omkring oss.

Hør nå, vår Gud, din tjeners bønn og hans bønfall, og la ditt ansikt lyse over din helligdom som ligger øde, for Herrens skyld.

Bøy ditt øre, min Gud, og hør! Åpne dine øyne og se våre ødeleggelser og byen som er kalt med ditt navn. For det er ikke på grunn av vår rettferdighet vi legger våre bønnfall frem for deg, men på grunn av din store barmhjertighet.

Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, gi akt og handle! Drøy ikke, for din egen skyld, min Gud, for din by og ditt folk er kalt med ditt navn.

Mens jeg enna talte og ba og bekjente min synd og mitt folk Israels synd og la min bønn frem for HERREN min Gud for min Guds hellige fjell --

mens jeg enna talte i bønn, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i synet første gang, flyvende raskt og rorte ved meg ved tiden for kveldsofferet.

Han ga meg forstand og talte med meg og sa: Daniel, nå er jeg kommet ut for å gi deg innsikt og forståelse.

Ved begynnelsen av dine bønnfall gikk et ord ut, og jeg er kommet for å fortelle deg det, for du er høyt elsket. Så legg merke til ordet og forstå synet.

Sytti uker er fastsatt for ditt folk og for din hellige by, til å bringe overtredelsen til ende, til å gjøre slutt på syndene, til å gjøre soning for misgjerning, til å føre inn en evig rettferdighet, til å forsegle syn og profeti og til å salve det Aller Helligste.

Vit derfor og forstå: Fra den tid ordet går ut om å gjenreise og bygge opp Jerusalem, til den salvede, Fyrsten, kommer, skal det være syv uker og sekstito uker. Gater og vollgraver skal bli bygd opp igjen, men i trange tider.

Etter de sekstito ukene skal den salvede bli utryddet og ikke ha noe. Folket til den fyrsten som kommer, skal ødelegge byen og helligdommen. Slutten skal komme som en flom, og inntil enden skal det være krig; ødeleggelser er fast bestemt.

Han skal stadfeste en pakt med de mange for en uke. Midt i uken skal han bringe slaktoffer og matoffer til å opphøre. På styggedommens vinge skal det komme en som ødelegger, inntil den fastsatte enden blir utøst over ødeleggeren.