Dette er paktens ord, som HERREN befalte Moses å slutte med Israels barn i Moabs land, i tillegg til den pakten han sluttet med dem på Horeb.

Og Moses kalte hele Israel til seg og sa til dem: Dere har sett alt det HERREN gjorde for deres øyne i Egypts land med Farao og alle hans tjenere og hele hans land,

de store prøvelsene som dine øyne har sett, de store tegnene og underne.

Men HERREN har ikke gitt dere et hjerte til å forstå og øyne til å se og ører til å høre, til denne dag.

Og jeg har ført dere i ørkenen i førti år. Deres klær er ikke blitt utslitt på dere, og din sko er ikke blitt utslitt på din fot.

Dere har ikke ett brød og ikke drukket vin eller sterk drikk, for at dere skulle vite at jeg er HERREN deres Gud.

Og da dere kom til dette stedet, dro Sihon, kongen i Hesjbon, og Og, kongen i Basan, ut til kamp mot oss, og vi slo dem.

Og vi tok deres land og ga det som arv til rubenittene og gadittene og den halve Manasse-stammen.

Hold derfor ordene i denne pakten og gjør etter dem, så dere har lykke i alt dere gjør.

Dere står i dag alle for HERREN deres Guds åsyn: deres stammehøvdinger, deres eldste og deres tilsynsmenn, alle Israels menn,

deres barn, deres hustruer og den fremmede som er i din leir, fra din vedhoggere til din vannbærer,

for at du skal tre inn i HERREN din Guds pakt og hans ed, som HERREN din Gud slutter med deg i dag,

for at han i dag kan gjøre deg til sitt folk og han kan være din Gud, slik han har sagt deg og slik han har sverget dine fedre, Abraham, Isak og Jakob.

Ikke bare med dere slutter jeg denne pakten og denne eden,

men med den som i dag står her med oss for HERREN vår Guds åsyn, og med den som ikke er her med oss i dag.

For dere vet hvordan vi bodde i Egypts land, og hvordan vi dro gjennom de folkeslagene dere passerte.

Og dere har sett deres styggedommer og deres avguder, tre og stein, sølv og gull, som var blant dem.

La det ikke finnes blant dere noen mann eller kvinne eller slekt eller stamme hvis hjerte i dag vender seg bort fra HERREN vår Gud for å gå og tjene disse folkeslagenes guder. La det ikke finnes blant dere en rot som bærer gift og malurt.

Og det skal skje at når han hører ordene i denne eden, velsigner han seg i sitt hjerte og sier: Det skal gå meg vel, selv om jeg vandrer etter mitt eget hjertes tykke -- for å legge det våte til det tørre.

HERREN vil ikke tilgi ham, men da skal HERRENS vrede og nidkjærhet ryke mot den mannen, og all den forbannelsen som er skrevet i denne boken, skal ligge på ham. Og HERREN skal utslette hans navn under himmelen.

Og HERREN skal utskille ham til ulykke fra alle Israels stammer, etter alle paktens forbannelser som er skrevet i denne lovens bok.

Og den kommende slekt, deres barn som reiser seg etter dere, og den fremmede som kommer langveisfra, skal si når de ser dette landets plager og de sykdommer HERREN har lagt på det:

Hele dets jord er svovel og salt og brann. Det blir ikke sådd og bærer ikke og intet gress gror der, lik ødeleggelsen av Sodoma og Gomorra, Adma og Sebojim, som HERREN ødela i sin vrede og harme.

Og alle folkeslagene skal si: Hvorfor har HERREN gjort slik mot dette landet? Hva betyr denne store, brennende vreden?

Da skal man si: Fordi de forlot HERREN, sine fedres Guds, pakt som han sluttet med dem da han førte dem ut av Egypts land.

Og de gikk bort og tjente andre guder og tilba dem, guder som de ikke kjente og som han ikke hadde tildelt dem.

Da ble HERRENS vrede opptent mot dette landet, og han førte over det all den forbannelsen som er skrevet i denne boken.

Og HERREN rykket dem opp fra deres jord i vrede og harme og stor fortørnelse og kastet dem bort til et annet land, slik det er den dag i dag.

De skjulte ting hører HERREN vår Gud til. Men de åpenbarte ting hører oss og våre barn til for alltid, for at vi skal gjøre alle ordene i denne loven.