Moses innleder: Herrens komme fra Sinai og loven til Israel
Og dette er den velsignelsen som Moses, Guds mann, velsignet Israels barn med før sin død.
Og han sa: HERREN kom fra Sinai og steg opp fra Se'ir for dem. Han strålte frem fra Parans fjell og kom med ti tusener av hellige. Fra hans høyre hånd kom en ildlov for dem.
Ja, han elsker folkene. Alle hans hellige er i din hånd. Og de satte seg ved dine føtter og tok imot av dine ord.
Moses ga oss en lov, en arv for Jakobs menighet.
Og han var konge i Jesjurun da folkets overhoder samlet seg, Israels stammer alle sammen.
Ruben og Juda: liv, hjemkomst og hjelp mot fiender
La Ruben leve og ikke dø, og la ikke hans menn bli få.
Og dette er velsignelsen for Juda. Han sa: Hør, HERRE, Judas røst, og før ham til hans folk. La hans hender kjempe for ham, og vær en hjelp mot hans fiender.
Levi: Urim og Tummim, undervisning, og velsignelse i tjenesten
Og om Levi sa han: Dine tummim og urim tilhører din fromme mann, som du prøvde ved Massa og stred med ved Meribas vann.
Han som sa om sin far og sin mor: Jeg har ikke sett ham. Og sine brødre kjente han ikke, og sine barn visste han ikke av. For de holdt ditt ord og bevarte din pakt.
De skal lære Jakob dine lover og Israel din lov. De skal legge røkelse for ditt åsyn og heloffer på ditt alter.
Velsign, HERRE, hans kraft, og ha behag i hans henders gjerning. Knus lendene på dem som reiser seg mot ham, og på dem som hater ham, så de ikke reiser seg mer.
Benjamin: trygg hos Herren, båret mellom hans skuldre
Om Benjamin sa han: HERRENS elskede skal bo trygt hos ham. HERREN dekker over ham hele dagen, og mellom hans skuldrer bor han.
Josef: overflod i landet og styrke for Efraim og Manasse
Og om Josef sa han: Velsignet av HERREN er hans land, med himmelens kostelige gaver, med duggen, og med havdypet som ligger der nede,
og med solens kostelige frukt og månens kostelige grøde,
og med det beste fra de eldgamle fjell og de evige haugers kostelige gaver,
og med jordens kostelige gaver og dens fylde, og med velvilje fra ham som bodde i tornebusken. La velsignelsen komme over Josefs hode, over issen til ham som er innviet blant sine brødre.
Som den førstefødte okse er hans herlighet, og hans horn er som villoksens horn. Med dem skal han stange folkene helt til jordens ender. De er Efra'ims ti tusener og Manasses tusener.
Sebulon og Issakar: ofring og rikdom fra hav og sand
Og om Sebulon sa han: Gled deg, Sebulon, i din utferd, og du Issakar, i dine telt.
De skal kalle folkene til fjellet. Der skal de ofre rettferdighets offer. For havets overflod skal de suge, og av sanden skjulte skatter.
Gad: rom, løvestyrke og fullbyrdelse av Herrens rett
Og om Gad sa han: Velsignet er den som gir Gad rom. Han bor som en løvinne og river arm og isse.
Og han utså seg den beste delen, for der var en lovgivers lodd gjemt. Og han kom med folkets overhoder og utførte HERRENS rettferd og hans dommer med Israel.
Dan, Naftali og Asjer: styrke, velvilje og fruktbar overflod
Og om Dan sa han: Dan er en løveunge som springer frem fra Basan.
Og om Naftali sa han: Naftali er mett av nåde og full av HERRENS velsignelse. Vest og sør skal du eie.
Og om Asjer sa han: Velsignet fremfor sønner er Asjer! La ham være sine brødres yndling, og la ham dyppe sin fot i olje.
Av jern og kobber er dine slåer, og din kraft som dine dager.
Avslutning: Den enestående Gud og Israels salige trygghet
Det er ingen som Jesjuruns Gud, som rir på himmelen deg til hjelp og i sin storhet på skyene.
Den evige Gud er din tilflukt, og her nede er de evige armene. Han driver fienden ut foran deg og sier: Ødelegg!
Og Israel skal bo trygt for seg selv. Jakobs kilde skal strømme i et land med korn og vin, og hans himmel skal dryppe av dugg.
Salige er du, Israel! Hvem er som du, et folk frelst av HERREN, din hjelps skjold og din storhets sverd! Dine fiender skal krype for deg, og du skal tråkke på deres høyder.