For alt dette la jeg meg på hjertet for å utforske: at de rettferdige og de vise og deres gjerninger er i Guds hånd. Hverken kjærlighet eller hat kjenner mennesket; alt ligger foran dem.

Alt går likt for alle. Samme skjebne rammer den rettferdige og den ugudelige, den gode og den rene og den urene, den som ofrer og den som ikke ofrer. Som det går den gode, slik går det synderen; den som sverger, som den som frykter eden.

Dette er det onde i alt som skjer under solen: at alle får samme skjebne. Og menneskenes hjerte er fullt av ondskap, og galskap er i deres hjerte mens de lever, og deretter går de til de døde.

For den som har del med alle de levende, har håp. For en levende hund er bedre enn en død løve.

For de levende vet at de skal dø, men de døde vet ingenting, og de har ingen lønn mer, for minnet om dem er glemt.

Både deres kjærlighet, deres hat og deres misunnelse er for lengst forsvunnet, og de har aldri mer noen del i alt som skjer under solen.

Gå da, et ditt brød med glede og drikk din vin med et godt hjerte! For Gud har allerede godtatt dine gjerninger.

La dine klær alltid være hvite, og la det ikke mangle olje på ditt hode.

Nyt livet med den kvinne du elsker, alle dine tomhetens dager som han har gitt deg under solen, alle dine tomhetens dager. For det er din del i livet og i ditt strev som du strever med under solen.

Alt hva din hånd finner å gjøre, gjør det med din kraft! For det er ingen gjerning, ingen tanke, ingen kunnskap og ingen visdom i dødsriket, dit du går.

Atter så jeg under solen at løpet ikke tilhører de raske og krigen ikke de sterke, og heller ikke brøded de vise eller rikdom de forstandige eller gunst de kyndige. For tid og skjebne rammer dem alle.

For mennesket kjenner heller ikke sin tid. Som fisker som fanges i et ondt garn, og som fugler som fanges i snaren, slik fanges menneskenes barn i en ond tid når den plutselig faller over dem.

Også denne visdom har jeg sett under solen, og den syntes meg stor:

Det var en liten by med få folk i. En mektig konge kom mot den og beleiret den og bygde store voller mot den.

Og i den fantes en fattig og vis mann, og han reddet byen med sin visdom. Men intet menneske husket den fattige mannen.

Da sa jeg: Visdom er bedre enn styrke. Men den fattiges visdom foraktes, og hans ord blir ikke hørt.

De vises ord i stillhet høres bedre enn ropet fra en hersker blant dårer.

Visdom er bedre enn krigsvåpen, men en eneste synder kan ødelegge mye godt.