Vær da Guds etterfølgere som hans elskede barn,

og vandre i kjærlighet, likesom Kristus elsket oss og ga seg selv for oss som en gave og et offer, til en vellukt for Gud.

Men utukt og all slags urenhet eller griskhet må ikke engang nevnes blant dere, slik det sømmer seg for hellige.

Heller ikke skamløshet eller dumt snakk eller grov spøk, som er usømmelig, men heller takksigelse.

For dette vet dere og kjenner til, at ingen som driver hor eller lever i urenhet, eller som er gjerrig -- det er en avgudsdyrker -- har arv i Kristi og Guds rike.

La ingen bedra dere med tomme ord; for på grunn av disse tingene kommer Guds vrede over ulydighetens barn.

Vær da ikke meddelaktige med dem.

For dere var en gang mørke, men nå er dere lys i Herren. Vandre som lysets barn!

For Åndens frukt viser seg i all godhet og rettferdighet og sannhet.

Prøv hva som er til behag for Herren.

Og ha ikke fellesskap med mørkets ufruktbare gjerninger, men avslør dem heller.

For det som gjøres av dem i det skjulte, er det skammelig bare å tale om.

Men alt som blir avslørt, blir åpenbart ved lyset; for alt som blir åpenbart, er lys.

Derfor sier han: Våkn opp, du som sover, og stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg.

Se da til at dere vandrer varsomt, ikke som uvise, men som vise,

og kjøp den beleilige tid, for dagene er onde.

Vær derfor ikke uforstandige, men forstå hva Herrens vilje er.

Og drikk dere ikke drukne av vin, for det fører til utskeielser, men bli fylt av Ånden,

så dere taler til hverandre med salmer og hymner og åndelige sanger, og synger og spiller for Herren i deres hjerter,

og alltid takker Gud og Faderen for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn,

og underordner dere under hverandre i frykt for Gud.

Dere hustruer, underordne dere under deres egne menn som under Herren.

For mannen er hustruens hode, likesom Kristus er menighetens hode; og han er legemets frelser.

Men som menigheten underordner seg Kristus, slik skal også hustruene underordne seg sine menn i alle ting.

Dere menn, elsk deres hustruer, likesom Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den,

for å hellige den ved å rense den med vannbadet i Ordet,

for å stille den fram for seg som en herlig menighet, uten flekk eller rynke eller noe slikt, men hellig og ulastelig.

Slik bør mennene elske sine hustruer som sine egne legemer. Den som elsker sin hustru, elsker seg selv.

For ingen har noen gang hatet sitt eget kjød, men han gir det næring og pleier det, likesom Herren gjør med menigheten.

For vi er lemmer på hans legeme, av hans kjøtt og av hans ben.

Derfor skal en mann forlate sin far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød.

Denne hemmeligheten er stor -- men jeg taler om Kristus og menigheten.

Men også dere: La enhver av dere elske sin hustru som seg selv, og hustruen skal ha ærefrykt for sin mann.