Etter disse hendelsene, da kong Ahasverus’ vrede hadde lagt seg, husket han på Vasjti og hva hun hadde gjort, og hva som var besluttet om henne.

Da sa kongens unge tjenere: «La det søkes etter vakre unge jomfruer for kongen.

La kongen utpeke embetsmenn i alle rikets provinser til å samle alle vakre unge jomfruer til borgen Susan, til kvinnehuset, under tilsyn av kongens hoffmann Hege, kvinnenes vokter. La dem få sine skjønnhetspleier.

Og den unge kvinnen som behager kongen, skal bli dronning i stedet for Vasjti.» Forslaget behaget kongen, og han gjorde så.

I borgen Susan var det en jødisk mann som het Mordekai, sønn av Jaïr, sønn av Sjimi, sønn av Kisj, en benjaminitt.

Han var blitt bortført fra Jerusalem blant de fangene som ble bortført med Jekonja, Judas konge, som Nebukadnesar, Babels konge, hadde ført i fangenskap.

Han hadde oppfostret Hadassa, det er Ester, sin onkels datter, for hun hadde verken far eller mor. Den unge kvinnen var velskapt og vakker. Da hennes far og mor døde, tok Mordekai henne til seg som sin egen datter.

Da kongens bud og forordning ble kjent og mange unge kvinner ble samlet i borgen Susan under Hegais tilsyn, ble også Ester hentet til kongens hus, under tilsyn av Hegai, kvinnenes vokter.

Den unge kvinnen behaget ham og vant hans gunst. Han skyndte seg å gi henne hennes skjønnhetspleier og den maten hun skulle ha, og sju utvalgte unge tjenestepiker fra kongens hus. Han ga henne og hennes piker den beste plassen i kvinnehuset.

Ester hadde ikke røpet sitt folk eller sin ætt, for Mordekai hadde pålagt henne ikke å gjøre det kjent.

Mordekai gikk hver dag frem og tilbake utenfor forgården til kvinnehuset for å få vite hvordan det gikk med Ester og hva som skjedde med henne.

Når turen kom til hver ung kvinne å gå inn til kong Ahasverus, etter at hun hadde vært tolv måneder under kvinnenes forskrift – for så lang tid tok skjønnhetspleien: seks måneder med myrraolje og seks måneder med velluktende salver og andre midler for kvinner –

da gikk den unge kvinnen inn til kongen. Alt hun ba om, ble gitt henne til å ta med seg fra kvinnehuset til kongens hus.

Om kvelden gikk hun inn, og om morgenen vendte hun tilbake til det andre kvinnehuset, under tilsyn av kongens hoffmann Sjaasgas, som voktet medhustruene. Hun kom ikke mer inn til kongen med mindre kongen hadde behag i henne og hun ble kalt ved navn.

Da turen kom til Ester, datter av Abihajil, Mordekais onkel, som hadde tatt henne til seg som datter, å gå inn til kongen, ba hun ikke om noe annet enn det kongens hoffmann Hegai, kvinnenes vokter, foreslo. Ester vant velvilje hos alle som så henne.

Ester ble ført til kong Ahasverus i hans kongelige hus i den tiende måneden, måneden Tebet, i hans sjuende regeringsår.

Kongen elsket Ester mer enn alle de andre kvinnene, og hun vant nåde og velvilje hos ham framfor alle jomfruene. Han satte den kongelige kronen på hennes hode og gjorde henne til dronning i stedet for Vasjti.

Kongen holdt et stort gjestebud for alle sine høvdinger og tjenere, Esters gjestebud. Han ga provinser skattefritak og delte ut gaver slik det sømmet seg for kongen.

Da jomfruene ble samlet for andre gang, satt Mordekai i kongens port.

Ester hadde ennå ikke røpet sin ætt eller sitt folk, slik Mordekai hadde pålagt henne. Ester fulgte Mordekais påbud, slik hun hadde gjort da hun vokste opp hos ham.

I de dagene, mens Mordekai satt i kongens port, ble Bigtan og Teresj, to av kongens hoffmenn som voktet døren, sinte og søkte å legge hånd på kong Ahasverus.

Saken ble kjent for Mordekai, og han fortalte det til dronning Ester. Ester fortalte kongen det i Mordekais navn.

Saken ble undersøkt og funnet riktig, og de ble begge hengt på et tre. Det ble skrevet i krønikeboken for kongens åsyn.