Og jeg så, og se, på hvelvingen over kjerubenes hoder viste det seg over dem noe som lignet en safirstein, som en trones utseende.

Og han talte til mannen som var kledd i lin, og sa: Gå inn mellom hjulene, inn under kjeruben, og fyll dine hender med glødende kull fra rommet mellom kjerubene, og kast dem ut over byen. Og han gikk inn for mine øyne.

Kjerubene sto på høyre side av huset da mannen gikk inn, og skyen fylte den indre forgården.

Da hevet HERRENS herlighet seg opp fra kjeruben og stilte seg over husets terskel. Huset ble fylt av skyen, og forgården ble full av glansen fra HERRENS herlighet.

Og lyden av kjerubenes vinger ble hørt helt til den ytre forgården, som den allmektige Guds røst når han taler.

Og da han befalte mannen kledd i lin og sa: Ta ild fra rommet mellom hjulene, fra rommet mellom kjerubene -- da gikk han inn og stilte seg ved siden av hjulet.

Og den ene kjeruben rakte ut sin hånd fra kjerubene mot ilden som var mellom kjerubene, og tok av den og la det i hendene på ham som var kledd i lin. Og han tok det og gikk ut.

Og det viste seg under kjerubenes vinger noe som lignet en menneskehånd.

Og da jeg så, se, fire hjul var ved siden av kjerubene, ett hjul ved hver kjerub, og hjulenes utseende var som en krysolittstein.

Og alle fire hadde det samme utseendet, som om et hjul var inne i et annet hjul.

Når de gikk, gikk de i sine fire retninger. De vendte seg ikke når de gikk, men til det stedet hodet vendte seg mot, fulgte de etter. De vendte seg ikke når de gikk.

Hele deres kropp, deres rygger, deres hender, deres vinger og hjulene var fulle av øyne rundt omkring -- alle fire hadde slike hjul.

Hjulene ble kalt 'det virvlende hjul' så jeg hørte det.

Hvert vesen hadde fire ansikter. Det første ansiktet var en kjerubs ansikt, det andre var et menneskeansikt, det tredje var et løveansikt, og det fjerde var et ørneansikt.

Og kjerubene hevet seg opp. Dette var det levende vesenet jeg hadde sett ved elven Kebar.

Når kjerubene gikk, gikk hjulene ved siden av dem. Og når kjerubene løftet sine vinger for å heve seg opp fra jorden, skilte heller ikke hjulene seg fra dem.

Når de sto stille, sto også disse stille, og når de hevet seg, hevet også disse seg, for de levende vesenenes ånd var i dem.

Da forlot HERRENS herlighet husets terskel og stilte seg over kjerubene.

Og kjerubene løftet sine vinger og hevet seg fra jorden for mine øyne da de gikk ut. Og hjulene var ved siden av dem. De stilte seg ved inngangen til den østre porten ved HERRENS hus, og Israels Guds herlighet var over dem.

Dette var det levende vesenet jeg hadde sett under Israels Gud ved elven Kebar, og jeg forsto at det var kjerubene.

Hvert vesen hadde fire ansikter og fire vinger, og under deres vinger var det noe som lignet menneskehender.

Og deres ansikters utseende var de samme ansiktene som jeg hadde sett ved elven Kebar, både utseendet og dem selv. De gikk alle rett fram.