Ånden fører til østporten; ledernes onde råd avsløres

1

Og Ånden løftet meg opp og førte meg til den østre porten ved HERRENS hus, den som vender mot øst. Og se, ved inngangen til porten var tjuefem menn. Blant dem så jeg Jaasanja, Assurs sønn, og Pelatja, Benajas sønn, folkets fyrster.

2

Og han sa til meg: Menneskesønn, dette er mennene som legger onde planer og gir ugudelige råd i denne byen.

3

De sier: Det er ikke nær. La oss bygge hus! Byen er gryten, og vi er kjøttet.

4

Profeter derfor mot dem, profeter, menneskesønn!

Herrens dom over lederne: ut av byen, dømt ved grensen

5

Da falt HERRENS Ånd over meg, og han sa til meg: Si! Så sier HERREN: Slik har dere sagt, Israels hus. Og det som stiger opp i deres ånd, kjenner jeg.

6

Dere har drept mange i denne byen og fylt dens gater med drepte.

7

Derfor, så sier Herren Gud: De drepte som dere har lagt i dens midte, de er kjøttet, og byen er gryten. Men dere vil jeg føre ut av dens midte.

8

Dere har fryktet sverdet, og sverd vil jeg la komme over dere, sier Herren Gud.

9

Jeg vil føre dere ut av dens midte og overgi dere i fremmedes hender, og jeg vil holde dom over dere.

10

Dere skal falle for sverdet. Ved Israels grense vil jeg dømme dere, og dere skal kjenne at jeg er HERREN.

11

Denne byen skal ikke være en gryte for dere, og dere skal ikke være kjøttet i dens midte. Ved Israels grense vil jeg dømme dere.

12

Og dere skal kjenne at jeg er HERREN, for dere har ikke vandret etter mine forskrifter og ikke holdt mine lover, men handlet etter skikkene til folkeslagene rundt omkring dere.

Pelatja dør; profeten roper, og eksilene avvises

13

Og det skjedde mens jeg profeterte, at Pelatja, Benajas sønn, døde. Da falt jeg på mitt ansikt og ropte med høy røst og sa: Å, Herre Gud! Vil du gjøre helt ende på Israels rest?

14

Da kom HERRENS ord til meg og sa:

15

Menneskesønn, dine brødre, ja dine brødre, dine slektninger og hele Israels hus, alle sammen, er de som Jerusalems innbyggere har sagt om: Hold dere langt borte fra HERREN! Oss er dette landet gitt til eiendom.

Løfte om samling og nytt hjerte, men advarsel for avgudsdyrkere

16

Si derfor: Så sier Herren Gud: Selv om jeg har drevet dem langt bort blant folkeslagene og spredt dem i landene, vil jeg likevel være en helligdom for dem en kort tid i de landene de er kommet til.

17

Si derfor: Så sier Herren Gud: Jeg vil samle dere fra folkene og føre dere sammen fra de landene dere er blitt spredt i, og jeg vil gi dere Israels land.

18

Og de skal komme dit og fjerne alle dets styggedommer og alle dets avskyeligheter derfra.

19

Og jeg vil gi dem ett hjerte, og en ny ånd vil jeg legge i deres indre. Jeg vil ta steinhjertet ut av deres kropp og gi dem et hjerte av kjøtt,

20

så de kan vandre etter mine forskrifter og holde mine lover og gjøre etter dem. Og de skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.

21

Men de hvis hjerte vandrer etter deres styggedommers og avskyeligheters hjerte, deres gjerninger vil jeg la komme over deres eget hode, sier Herren Gud.

Herrens herlighet forlater byen og stanser på østfjellet

22

Da løftet kjerubene sine vinger, og hjulene var ved siden av dem, og Israels Guds herlighet var over dem.

23

Og HERRENS herlighet steg opp fra byens midte og stilte seg på fjellet som er øst for byen.

Ånden fører profeten tilbake; han forteller de bortførte

24

Deretter løftet Ånden meg opp og førte meg i et syn ved Guds Ånd til Kaldea, til de bortførte. Og synet jeg hadde sett, forsvant fra meg.

25

Da talte jeg til de bortførte alle de ting som HERREN hadde vist meg.