Folket samles; alteret gjenreises og offertjenesten gjenopptas
Da den sjuende måneden kom og Israels barn var i byene, samlet folket seg som én mann i Jerusalem.
Da reiste Josva, sønn av Josadak, seg med sine brødre prestene, og Serubabel, sønn av Sjealtiel, med sine brødre, og de bygde Israels Guds alter for å ofre brennoffer på det, slik det er skrevet i Guds mann Moses' lov.
De satte alteret opp på dets grunnvoll, for de fryktet folkene i landene rundt dem. Og de ofret brennoffer på det for HERREN, brennoffer morgen og kveld.
De holdt også løvhyttefesten slik det er skrevet, og ofret de daglige brennofrene i det rette antall, etter forordningen, det som var påbudt for hver dag.
Deretter ofret de det stadige brennofferet, og offrene for nymånene og for alle HERRENS helligdager som var innviet, og fra alle som frivillig bar frem et offer for HERREN.
Fra den første dagen i den sjuende måneden begynte de å ofre brennoffer for HERREN. Men grunnvollen for HERRENS tempel var ennå ikke lagt.
Ressurser skaffes og tempelarbeidet organiseres med levittisk ledelse
De ga penger til steinhoggerne og håndverkerne, og mat, drikke og olje til folk fra Sidon og Tyrus, for at de skulle bringe sedertre fra Libanon sjøveien til Jaffa, etter den tillatelse de hadde fått av Kyros, kongen av Persia.
I det andre året etter at de var kommet til Guds hus i Jerusalem, i den andre måneden, begynte Serubabel, sønn av Sjealtiel, og Josva, sønn av Josadak, og resten av deres brødre, prestene og levittene, og alle som var kommet fra fangenskapet til Jerusalem. De innsatte levittene fra tjue år og oppover til å ha tilsyn med arbeidet på HERRENS hus.
Da stod Josva med sine sønner og brødre, Kadmiel og hans sønner, Judas sønner, fram som én mann for å ha tilsyn med arbeiderne ved Guds hus, sammen med Henadads sønner, deres sønner og brødre, levittene.
Grunnvollen legges med prestetjeneste, musikk og lovsang
Da byggherrene la grunnvollen for HERRENS tempel, stilte de prestene i sine klær med trompeter, og levittene, Asafs sønner, med cymbler, for å lovprise HERREN etter Davids, Israels konges forordning.
De sang vekselvis og lovpriste og takket HERREN, for han er god, for hans miskunn varer evig over Israel. Og hele folket ropte med et stort rop da de priste HERREN, fordi grunnvollen til HERRENS hus var blitt lagt.
Blandet reaksjon: gamle gråter, andre jubler, ropet høres langt
Men mange av prestene og levittene og overhodene for fedrene, de gamle mennene som hadde sett det første huset, gråt høyt da grunnvollen til dette huset ble lagt for deres øyne. Og mange ropte høyt av glede.
Folket kunne ikke skjelne lyden av gledesropet fra lyden av folkets gråt, for folket ropte med et stort rop, og lyden kunne høres langt borte.