Apostolisk hilsen til Galatia og lovprisning for Kristi gjerning
Paulus, en apostel -- ikke av mennesker eller ved noe menneske, men ved Jesus Kristus og Gud Fader, som reiste ham opp fra de døde --
og alle brødrene som er med meg, til menighetene i Galatia:
Nåde være med dere og fred fra Gud Fader og vår Herre Jesus Kristus,
som ga seg selv for våre synder, for å utfri oss fra denne nåværende onde verden, etter Guds og vår Fars vilje.
Ham tilhører æren i all evighet. Amen.
Alvorlig advarsel mot et forvrengt evangelium og å tekkes mennesker
Jeg undrer meg over at dere så snart vender dere bort fra ham som kalte dere ved Kristi nåde, til et annet evangelium,
som ikke er et annet evangelium. Men det er noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium.
Men selv om vi eller en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi har forkynt dere, han være forbannet!
Som vi har sagt før, sier jeg nå igjen: Om noen forkynner dere et annet evangelium enn det dere har mottatt, han være forbannet!
For er det menneskers gunst jeg nå søker, eller Guds? Eller prøver jeg å behage mennesker? For hvis jeg ennå søkte å behage mennesker, ville jeg ikke være Kristi tjener.
Evangeliet ved åpenbaring, Paulus' kall og uavhengighet fra Jerusalem
For jeg kunngjør dere, brødre, at det evangeliet som ble forkynt av meg, ikke er etter menneskers tanke.
For jeg mottok det ikke fra noe menneske, og ble heller ikke undervist i det, men ved en åpenbaring av Jesus Kristus.
For dere har hørt om min tidligere ferd i jødedommen, hvordan jeg ut over alle grenser forfulgte Guds menighet og forsøkte å ødelegge den.
Og jeg gikk lenger i jødedommen enn mange jevnaldrende i mitt folk, og var langt mer nidkjær for mine fedres overleveringer.
Men da det behaget Gud, som utvalgte meg fra min mors liv og kalte meg ved sin nåde,
å åpenbare sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne ham blant hedningene, da rådførte jeg meg ikke med kjøtt og blod.
Jeg dro heller ikke opp til Jerusalem, til dem som var apostler før meg, men jeg dro til Arabia og vendte tilbake igjen til Damaskus.
Første Jerusalemsbesøk, videre reiser og menighetenes reaksjon
Deretter, tre år senere, dro jeg opp til Jerusalem for å besøke Peter, og ble hos ham i femten dager.
Men noen annen av apostlene så jeg ikke, bare Jakob, Herrens bror.
Det jeg skriver til dere -- se, for Guds åsyn, jeg lyver ikke!
Deretter dro jeg til områdene i Syria og Kilikia.
Og jeg var ukjent av utseende for menighetene i Judea som var i Kristus.
De hadde bare hørt: Han som før forfulgte oss, forkynner nå den tro han en gang forsøkte å ødelegge.
Og de priste Gud på grunn av meg.