Deretter, fjorten år etter, dro jeg igjen opp til Jerusalem sammen med Barnabas og tok også Titus med meg.

Jeg dro opp på grunn av en åpenbaring og la fram for dem det evangeliet som jeg forkynner blant hedningene, men i enerom for dem som var ansett, for at jeg ikke skulle løpe eller ha løpt forgjeves.

Men ikke engang Titus, som var med meg og var greker, ble tvunget til å la seg omskjære.

Og dette på grunn av de falske brødrene som hadde sneket seg inn og som kom for å utspionere den friheten vi har i Kristus Jesus, for å gjøre oss til slaver.

For dem ga vi ikke etter for et øyeblikk med underkastelse, for at evangeliets sannhet skulle bli bevart hos dere.

Men fra dem som ble ansett for å være noe -- hva de en gang var, betyr ingenting for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk -- de som var ansett, tilførte meg ikke noe nytt.

Men tvert imot: Da de så at evangeliet for de uomskårne var betrodd meg, likesom evangeliet for de omskårne var betrodd Peter --

for han som virket i Peter til aposteltjeneste blant de omskårne, virket også i meg blant hedningene --

og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett som pilarer, erkjente den nåde som var gitt meg, ga de meg og Barnabas samfunnets høyre hånd, for at vi skulle gå til hedningene og de til de omskårne.

Bare skulle vi huske de fattige, og nettopp det har jeg også vært ivrig etter å gjøre.

Men da Peter kom til Antiokia, sto jeg ham imot like opp i ansiktet, for hans oppførsel var å klandre.

For før det kom noen fra Jakob, spiste han sammen med hedningene. Men da de kom, trakk han seg tilbake og skilte seg ut, av frykt for de omskårne.

Og de andre jødene hyklet sammen med ham, slik at selv Barnabas ble revet med av deres hykleri.

Men da jeg så at de ikke vandret rett etter evangeliets sannhet, sa jeg til Peter i alles nærvær: Når du som er jøde, lever som hedning og ikke som jøde, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?

Vi er jøder av fødsel og ikke syndere fra hedningene.

Men da vi vet at et menneske ikke blir rettferdiggjort av lovgjerninger, men ved tro på Jesus Kristus, så har også vi satt vår tro til Kristus Jesus, for å bli rettferdiggjort ved tro på Kristus og ikke av lovgjerninger; for av lovgjerninger blir intet kjøtt rettferdiggjort.

Men om vi, mens vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, selv blir funnet å være syndere, er da Kristus en tjener for synden? På ingen måte!

For om jeg bygger opp igjen det jeg rev ned, da gjør jeg meg selv til en lovbryter.

For jeg er ved loven død for loven, for at jeg skal leve for Gud.

Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Og det livet jeg nå lever i kjødet, lever jeg i tro på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg.

Jeg forkaster ikke Guds nåde; for om rettferdighet kommer ved loven, da døde Kristus forgjeves.