Og HERREN viste seg for ham ved Mamres eikelund, mens han satt i teltåpningen i dagens hete.

Og han løftet sine øyne og så, og se, tre menn sto foran ham. Og da han så dem, løp han dem i møte fra teltåpningen og bøyde seg mot jorden.

Og han sa: Min Herre, dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, så gå ikke forbi din tjener.

La det bli hentet litt vann, og vask deres føtter, og hvil dere under treet.

Og la meg hente et stykke brød, så dere kan styrke deres hjerter. Deretter kan dere dra videre, siden dere nå er kommet til deres tjener. Og de sa: Gjør som du har sagt.

Og Abraham skyndte seg inn i teltet til Sara og sa: Skynd deg, ta tre mål fint mel, kna det og lag kaker.

Og Abraham løp til buskapen og hentet en kalv, mør og god, og ga den til tjenestegutten, og han skyndte seg å tilberede den.

Og han tok rømme og melk og kalven som han hadde tilberedt, og satte det fram for dem. Og han sto hos dem under treet mens de spiste.

Og de sa til ham: Hvor er Sara, din hustru? Og han sa: Se, hun er i teltet.

Og han sa: Jeg skal visselig komme tilbake til deg når tiden er inne, og se, Sara, din hustru, skal ha en sønn. Og Sara hørte det i teltåpningen, som var bak ham.

Og Abraham og Sara var gamle og langt kommet i alder, og det hadde opphørt å gå Sara på kvinners vis.

Derfor lo Sara ved seg selv og sa: Skulle jeg ha lyst, nå når jeg er blitt gammel, og min herre er gammel?

Da sa HERREN til Abraham: Hvorfor lo Sara og sa: Skal jeg virkelig føde barn, jeg som er gammel?

Er noe for vanskelig for HERREN? Til den bestemte tid skal jeg komme tilbake til deg, når tiden er inne, og Sara skal ha en sønn.

Da nektet Sara og sa: Jeg lo ikke. For hun var redd. Men han sa: Jo, du lo.

Og mennene brøt opp derfra og så ut mot Sodoma. Og Abraham gikk med dem for å følge dem på veien.

Og HERREN sa: Skal jeg skjule for Abraham det jeg vil gjøre?

Abraham skal jo bli et stort og mektig folk, og alle jordens folkeslag skal bli velsignet i ham.

For jeg har utvalgt ham, for at han skal befale sine barn og sitt hus etter seg å holde HERRENS vei og gjøre rett og rettferdighet, for at HERREN kan la det komme over Abraham som han har talt om ham.

Og HERREN sa: Ropet over Sodoma og Gomorra er stort, og deres synd er overmåte svær.

Jeg vil stige ned og se om de har gjort etter det ropet som er kommet opp til meg, og om det er så. Hvis ikke, vil jeg vite det.

Og mennene vendte seg derfra og gikk mot Sodoma. Men Abraham ble ennå stående for HERRENS åsyn.

Og Abraham trådte nærmere og sa: Vil du virkelig rive bort den rettferdige sammen med den ugudelige?

Kanskje det finnes femti rettferdige i byen. Vil du da rive bort og ikke spare stedet for de femti rettferdiges skyld som er der?

Det være langt fra deg å gjøre slikt, å slå i hjel den rettferdige sammen med den ugudelige, så den rettferdige blir som den ugudelige. Det være langt fra deg! Skal ikke all jordens dommer gjøre rett?

Og HERREN sa: Dersom jeg finner femti rettferdige i byen Sodoma, vil jeg spare hele stedet for deres skyld.

Og Abraham svarte og sa: Se, jeg har dristet meg til å tale til Herren, jeg som er støv og aske.

Kanskje det mangler fem på de femti rettferdige. Vil du da ødelegge hele byen for fem? Og han sa: Dersom jeg finner førtifem der, vil jeg ikke ødelegge den.

Og han fortsatte å tale til ham og sa: Kanskje det finnes førti der. Og han sa: Jeg vil ikke gjøre det for de førtis skyld.

Da sa han: Herren må ikke bli vred, men la meg tale. Kanskje det finnes tretti der. Og han sa: Jeg vil ikke gjøre det dersom jeg finner tretti der.

Og han sa: Se, jeg har dristet meg til å tale til Herren. Kanskje det finnes tjue der. Og han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tjues skyld.

Da sa han: Herren må ikke bli vred, men la meg tale bare denne ene gang. Kanskje det finnes ti der. Og han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tis skyld.

Og HERREN gikk bort da han hadde talt ferdig med Abraham. Og Abraham vendte tilbake til sitt sted.