Og de to englene kom til Sodoma om kvelden, og Lot satt i Sodomas port. Da Lot så dem, reiste han seg for å møte dem, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden.

Og han sa: Se, mine herrer, vend inn til deres tjeners hus, jeg ber dere, og bli natten over og vask deres føtter. Så kan dere stå tidlig opp og dra videre på deres vei. Og de sa: Nei, vi vil bli på plassen natten over.

Men han trengte sterkt inn på dem, og de vendte inn til ham og kom inn i hans hus. Og han laget et gjestebud for dem og bakte usyret brød, og de spiste.

Men før de hadde lagt seg, omringet byens menn, Sodomas menn, huset, både gamle og unge, alt folket fra alle kanter.

Og de ropte til Lot og sa til ham: Hvor er mennene som kom til deg i natt? Før dem ut til oss, så vi kan kjenne dem.

Og Lot gikk ut til dem i døråpningen og lukket døren igjen etter seg.

Og han sa: Jeg ber dere, brødre, gjør ikke slik ondskap!

Se, jeg har to døtre som ikke har kjent noen mann. La meg føre dem ut til dere, og gjør med dem som dere finner for godt. Men mot disse mennene skal dere ikke gjøre noe, for de er kommet inn under mitt taks skygge.

Og de sa: Gå unna! Og de sa videre: Denne ene mannen kom hit som fremmed, og nå vil han sette seg til dommer! Nå skal vi fare verre med deg enn med dem. Og de trengte hardt inn på mannen, på Lot, og gikk nær for å bryte opp døren.

Men mennene rakte ut sin hånd og dro Lot inn til seg i huset og lukket døren.

Og de slo mennene ved husets dør med blindhet, både små og store, så de ble trette av å lete etter døren.

Og mennene sa til Lot: Har du noen flere her? Svigersønner, dine sønner og dine døtre, og alle som tilhører deg i byen, før dem ut av dette stedet!

For vi skal ødelegge dette stedet, for ropet over dem er blitt stort for HERRENS ansikt, og HERREN har sendt oss for å ødelegge det.

Da gikk Lot ut og talte til sine svigersønner, som hadde tatt hans døtre til hustruer, og sa: Stå opp, gå ut av dette stedet, for HERREN vil ødelegge denne byen! Men han syntes å være en som spøkte, i sine svigersønners øyne.

Og da morgenen brøt frem, skyndte englene på Lot og sa: Stå opp, ta din hustru og dine to døtre som er her, så du ikke blir revet bort i byens misgjerning.

Men han nølte. Da grep mennene hans hånd og hans hustrus hånd og hans to døtres hånd, for HERREN var barmhjertig mot ham, og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.

Og det skjedde da de hadde ført dem ut, at han sa: Flykt for ditt liv! Se deg ikke tilbake, og stans ikke på hele sletten. Flykt til fjellet, så du ikke blir revet bort!

Og Lot sa til dem: Å, ikke det, min Herre!

Se, din tjener har funnet nåde for dine øyne, og du har vist meg stor barmhjertighet ved å spare mitt liv. Men jeg makter ikke å flykte til fjellet, for en ulykke kan ramme meg og jeg kan dø.

Se, denne byen er nær nok til å flykte til, og den er liten. Å, la meg flykte dit — er den ikke liten? — så skal min sjel leve.

Og han sa til ham: Se, jeg har også tatt imot deg i denne saken, så jeg ikke vil omstyrte den byen du har talt om.

Skynd deg, flykt dit! For jeg kan ikke gjøre noe før du er kommet dit. Derfor ble byens navn kalt Soar.

Solen var gått opp over jorden da Lot kom til Soar.

Da lot HERREN det regne svovel og ild over Sodoma og Gomorra, fra HERREN ut av himmelen.

Og han omstyrtet disse byene og hele sletten og alle som bodde i byene, og det som vokste på marken.

Men hans hustru så seg tilbake, og hun ble til en saltstøtte.

Og Abraham sto tidlig opp om morgenen og gikk til stedet der han hadde stått for HERRENS ansikt.

Og han så ut over Sodoma og Gomorra og over hele slettelandet, og han så, og se, røyken steg opp fra landet som røyken fra en smelteovn.

Og det skjedde da Gud ødela byene på sletten, at Gud husket Abraham og sendte Lot ut fra ødeleggelsen, da han omstyrtet byene som Lot bodde i.

Og Lot dro opp fra Soar og bosatte seg i fjellet, og hans to døtre med ham, for han fryktet for å bo i Soar. Og han bodde i en hule, han og hans to døtre.

Da sa den førstefødte til den yngre: Vår far er gammel, og det finnes ingen mann i landet som kan komme inn til oss på den måten som er vanlig over hele jorden.

Kom, la oss gi vår far vin å drikke, og la oss ligge med ham, så vi kan bevare ætt fra vår far.

Og de ga sin far vin å drikke den natten. Og den førstefødte gikk inn og lå med sin far, og han merket det ikke da hun la seg ned, og ikke da hun sto opp.

Og det skjedde dagen etter at den førstefødte sa til den yngre: Se, jeg lå med min far i går natt. La oss gi ham vin å drikke også denne natten, og gå du inn og ligg med ham, så vi kan bevare ætt fra vår far.

Og de ga sin far vin å drikke også den natten. Og den yngre sto opp og lå med ham, og han merket det ikke da hun la seg ned, og ikke da hun sto opp.

Slik ble begge Lots døtre med barn ved sin far.

Og den førstefødte fødte en sønn og kalte hans navn Moab. Han er far til moabittene til denne dag.

Og den yngre, også hun fødte en sønn og kalte hans navn Ben-Ammi. Han er far til Ammons barn til denne dag.