Og Abraham tok seg atter en hustru, og hennes navn var Ketura.

Og hun fødte ham Simran og Joksjan og Medan og Midian og Jisjbak og Sjuak.

Og Joksjan ble far til Sjeba og Dedan. Og Dedans sønner var assjurittene og letusjtene og leummittene.

Og Midians sønner var Efa og Efer og Hanok og Abida og Eldaa. Alle disse var Keturas barn.

Og Abraham ga alt han eide til Isak.

Men til sønnene av medhustruene som Abraham hadde, ga Abraham gaver, og han sendte dem bort fra sin sønn Isak mens han ennå levde, østover til landet i øst.

Og dette er Abrahams leveår, de år han levde: hundre og syttifem år.

Og Abraham utåndet og døde i en god alderdom, gammel og mett av dager, og han ble samlet til sitt folk.

Og hans sønner Isak og Ismael begravde ham i Makpela-hulen, på marken til Efron, sønn av hetitten Sokar, som ligger overfor Mamre,

den marken som Abraham hadde kjøpt av Hets sønner. Der ble Abraham begravet, og Sara, hans hustru.

Og det skjedde etter Abrahams død at Gud velsignet hans sønn Isak. Og Isak bodde ved Beer-Lakai-Roi.

Og dette er slektshistorien til Ismael, Abrahams sønn, som Hagar, den egyptiske trellkvinnen til Sara, fødte Abraham.

Og dette er navnene på Ismaels sønner, etter deres navn, etter deres slektsrekke: Ismaels førstefødte, Nebajot, og Kedar og Adbeel og Mibsam,

og Misjma og Duma og Massa,

Hadad og Tema, Jetur, Nafisj og Kedma.

Disse er Ismaels sønner, og dette er deres navn, etter deres landsbyer og leirer: tolv høvdinger over sine stammer.

Og dette er Ismaels leveår: hundre og trettisju år. Og han utåndet og døde og ble samlet til sitt folk.

Og de bodde fra Havila til Sur, som ligger øst for Egypt, på veien mot Assyria. Han slo seg ned like overfor alle sine brødre.

Og dette er slektshistorien til Isak, Abrahams sønn: Abraham ble far til Isak.

Og Isak var førti år gammel da han tok Rebekka til hustru, datter av arameeren Betuel fra Paddan-Aram, søster til arameeren Laban.

Og Isak ba inntrengende til HERREN for sin hustru, for hun var ufruktbar. Og HERREN bønnhørte ham, og hans hustru Rebekka ble med barn.

Og barna støtte mot hverandre i hennes liv. Da sa hun: Hvis det er slik, hvorfor skjer dette med meg? Og hun gikk for å søke HERREN.

Og HERREN sa til henne: To folkeslag er i ditt liv, og to folk skal skilles fra ditt skjød. Det ene folket skal være sterkere enn det andre, og den eldste skal tjene den yngste.

Og da hennes dager var fullkommet så hun skulle føde, se, da var det tvillinger i hennes liv.

Og den første kom ut, rødlig, over hele kroppen som en lodden kappe. Og de kalte ham Esau.

Og deretter kom hans bror ut, og hans hånd holdt fast i Esaus hæl. Og han ble kalt Jakob. Og Isak var seksti år gammel da hun fødte dem.

Og guttene vokste opp. Og Esau ble en dyktig jeger, en mann som holdt til ute på marken. Men Jakob var en fredelig mann som holdt seg i teltene.

Og Isak elsket Esau, for han likte vilt i sin munn. Men Rebekka elsket Jakob.

Og Jakob kokte en grøt. Da kom Esau hjem fra marken, og han var utmattet.

Og Esau sa til Jakob: La meg få sluke noe av den røde grøten der, for jeg er utmattet! Derfor ble hans navn kalt Edom.

Og Jakob sa: Selg meg i dag din førstefødselsrett!

Og Esau sa: Se, jeg holder på å dø! Hva gagn har jeg da av førstefødselsretten?

Og Jakob sa: Sverg for meg i dag! Og han sverget for ham og solgte sin førstefødselsrett til Jakob.

Da ga Jakob Esau brød og linsesuppe, og han spiste og drakk, sto opp og gikk sin vei. Slik foraktet Esau sin førstefødselsrett.