Det ble hungersnød i landet, i tillegg til den første hungersnøden som hadde vært i Abrahams dager. Og Isak dro til Abimelek, filistrenes konge, i Gerar.

HERREN viste seg for ham og sa: Dra ikke ned til Egypt! Bli i det landet som jeg sier deg.

Hold til i dette landet, og jeg vil være med deg og velsigne deg. For til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landområdene, og jeg vil oppfylle den eden jeg svor til din far Abraham.

Jeg vil gjøre din ætt tallrik som himmelens stjerner, og jeg vil gi din ætt alle disse landområdene. Og i din ætt skal alle jordens folkeslag bli velsignet.

Fordi Abraham adlød min røst og holdt det jeg bød ham å holde: mine bud, mine forskrifter og mine lover.

Så ble Isak boende i Gerar.

Da mennene på stedet spurte ham om hans hustru, sa han: Hun er min søster. For han var redd for å si: Hun er min hustru – for at ikke mennene på stedet skulle slå ham i hjel for Rebekkas skyld, for hun var vakker å se på.

Da han hadde vært der en lang tid, hendte det at Abimelek, filistrenes konge, så ut gjennom vinduet og fikk se at Isak kjærtegnet sin hustru Rebekka.

Da kalte Abimelek Isak til seg og sa: Hun er jo virkelig din hustru! Hvorfor sa du da: Hun er min søster? Isak svarte ham: Fordi jeg tenkte at jeg kunne miste livet på grunn av henne.

Da sa Abimelek: Hva er det du har gjort mot oss? Det kunne lett ha hendt at en av folket hadde ligget med din hustru, og da ville du ha ført skyld over oss.

Så ga Abimelek hele folket dette påbudet: Den som rører ved denne mannen eller hans hustru, skal dø.

Isak sådde i det landet og fikk det året hundre fold igjen, for HERREN velsignet ham.

Mannen ble rik og fortsatte å vokse, og han ble stadig rikere til han var svært mektig.

Han eide småfe og storfe og en stor mengde tjenere. Og filistrene ble misunnelige på ham.

Alle brønnene som hans fars tjenere hadde gravd i Abrahams, hans fars, dager, hadde filistrene tettet igjen og fylt med jord.

Og Abimelek sa til Isak: Dra bort fra oss, for du er blitt mye mektigere enn oss.

Da dro Isak derfra og slo leir i Gerar-dalen og ble boende der.

Isak gravde på nytt opp de brønnene som hadde blitt gravd i hans far Abrahams dager, og som filistrene hadde tettet igjen etter Abrahams død. Og han ga dem de samme navnene som hans far hadde gitt dem.

Isaks tjenere gravde i dalen og fant der en brønn med rinnende vann.

Da trettet gjeterne fra Gerar med Isaks gjetere og sa: Vannet er vårt! Og han kalte brønnen Esek, fordi de hadde trettet med ham.

Så gravde de en annen brønn, og om den trettet de også. Og han kalte den Sitna.

Så brøt han opp derfra og gravde enda en brønn. Om den trettet de ikke. Og han kalte den Rehobot og sa: Nå har HERREN gjort rom for oss, og vi skal bli fruktbare i landet.

Derfra dro han opp til Be'er-Sjeba.

Den natten viste HERREN seg for ham og sa: Jeg er Abrahams, din fars, Gud. Frykt ikke, for jeg er med deg. Jeg vil velsigne deg og gjøre din ætt tallrik for min tjener Abrahams skyld.

Der bygde han et alter og påkalte HERRENS navn. Han slo opp sitt telt der, og Isaks tjenere gravde en brønn der.

Da kom Abimelek til ham fra Gerar, sammen med sin venn Akussat og Pikol, hans hærfører.

Isak sa til dem: Hvorfor kommer dere til meg, dere som hater meg og har sendt meg bort fra dere?

De svarte: Vi har tydelig sett at HERREN er med deg. Derfor sa vi: La det nå være en ed mellom oss, mellom oss og deg, og la oss slutte en pakt med deg.

At du ikke skal gjøre oss noe ondt, likesom vi ikke har rørt deg, men bare gjort deg godt og latt deg fare i fred. Du er nå HERRENS velsignede.

Så holdt han et gjestebud for dem, og de spiste og drakk.

Tidlig neste morgen sto de opp og svor hverandre en ed. Så lot Isak dem fare, og de dro fra ham i fred.

Samme dag kom Isaks tjenere og fortalte ham om brønnen de hadde gravd, og sa til ham: Vi har funnet vann!

Han kalte den Sjiba. Derfor heter byen Be'er-Sjeba den dag i dag.

Da Esau var førti år gammel, tok han til hustru Judit, datter av hetitten Be'eri, og Basmat, datter av hetitten Elon.

De ble en hjertesorg for Isak og Rebekka.