Da Rakel så at hun ikke fødte Jakob barn, ble Rakel misunnelig på sin søster. Og hun sa til Jakob: Gi meg barn, ellers dør jeg!

Da ble Jakobs vrede opptent mot Rakel, og han sa: Er jeg i Guds sted, som har nektet deg livets frukt?

Og hun sa: Se, her er min trellkvinne Bilha. Gå inn til henne, så hun kan føde på mine knær, og også jeg kan få barn ved henne.

Og hun ga ham Bilha, sin trellkvinne, til hustru. Og Jakob gikk inn til henne.

Og Bilha ble med barn og fødte Jakob en sønn.

Da sa Rakel: Gud har dømt min sak og også hørt min røst og gitt meg en sønn. Derfor kalte hun ham Dan.

Og Bilha, Rakels trellkvinne, ble igjen med barn og fødte Jakob en annen sønn.

Da sa Rakel: Gudskamper har jeg kjempet med min søster, og jeg har seiret. Og hun kalte ham Naftali.

Da Lea så at hun hadde sluttet å føde, tok hun sin trellkvinne Silpa og ga henne til Jakob til hustru.

Og Silpa, Leas trellkvinne, fødte Jakob en sønn.

Da sa Lea: Lykken kommer! Og hun kalte ham Gad.

Og Silpa, Leas trellkvinne, fødte Jakob en annen sønn.

Da sa Lea: Salig er jeg! For døtrene vil prise meg lykkelig. Og hun kalte ham Asjer.

Og Ruben gikk ut i hvetehøstens dager og fant alruner på marken og brakte dem til sin mor Lea. Da sa Rakel til Lea: Gi meg noen av din sønns alruner.

Og hun sa til henne: Er det ikke nok at du har tatt min mann? Vil du også ta min sønns alruner? Da sa Rakel: Vel, han kan ligge med deg i natt i bytte for din sønns alruner.

Da Jakob kom hjem fra marken om kvelden, gikk Lea ut for å møte ham og sa: Du må komme inn til meg, for jeg har leid deg for min sønns alruner. Og han lå med henne den natten.

Og Gud hørte Leas bønn, og hun ble med barn og fødte Jakob den femte sønnen.

Da sa Lea: Gud har gitt meg min lønn, fordi jeg ga min trellkvinne til min mann. Og hun kalte ham Jissakar.

Og Lea ble igjen med barn og fødte Jakob den sjette sønnen.

Da sa Lea: Gud har gitt meg en god gave. Nå vil min mann bo hos meg, for jeg har født ham seks sønner. Og hun kalte ham Sebulon.

Og deretter fødte hun en datter og kalte henne Dina.

Og Gud husket på Rakel, og Gud hørte hennes bønn og åpnet hennes morsliv.

Og hun ble med barn og fødte en sønn og sa: Gud har tatt bort min vanære.

Og hun kalte ham Josef og sa: Måtte HERREN gi meg enda en sønn!

Og det skjedde, da Rakel hadde født Josef, at Jakob sa til Laban: La meg fare, så jeg kan dra til mitt eget sted og til mitt land.

Gi meg mine hustruer og mine barn, som jeg har tjent deg for, og la meg dra. For du vet hvilken tjeneste jeg har gjort for deg.

Og Laban sa til ham: Om jeg har funnet nåde for dine øyne, så bli. For jeg har merket at HERREN har velsignet meg for din skyld.

Og han sa: Fastsett din lønn, og jeg vil gi deg den.

Og han sa til ham: Du vet selv hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det har gått med din buskap under min varetekt.

For det var lite du hadde før jeg kom, og det har økt til en stor mengde. Og HERREN har velsignet deg siden jeg kom. Men når skal jeg også kunne sørge for mitt eget hus?

Og han sa: Hva skal jeg gi deg? Og Jakob sa: Du skal ikke gi meg noe. Dersom du vil gjøre dette for meg, skal jeg igjen vokte og passe din buskap:

Jeg vil gå gjennom hele din buskap i dag og skille ut hvert spraglete og flekkete dyr, og hvert mørkt dyr blant sauene, og de flekkete og spraglede blant geitene. Og det skal være min lønn.

Og min rettferdighet skal tale for meg i fremtiden, når du kommer og ser på min lønn: Alt som ikke er spraglet og flekkete blant geitene, og mørkt blant sauene, det skal regnes som stjålet av meg.

Og Laban sa: Vel, la det bli som du sier!

Og han skilte ut den dagen de stripete og flekkete bukkene, og alle de spraglede og flekkete geitene, alle som hadde noe hvitt på seg, og alle de mørke blant sauene, og ga dem i sine sønners varetekt.

Og han satte tre dagsreiser mellom seg og Jakob. Og Jakob gjette resten av Labans buskap.

Og Jakob tok seg friske grener av poppel, mandel og platan, og skrellte hvite striper på dem, slik at det hvite på grenene ble synlig.

Og han stilte grenene som han hadde skrellet, opp foran buskapen i vannrennene og vanntrauene der buskapen kom for å drikke, for at de skulle parre seg når de kom for å drikke.

Og buskapen parret seg foran grenene og fødte stripete, spraglede og flekkete avkom.

Og Jakob skilte ut lammene og vendte blikket til buskapen mot de stripete og alle de mørke i Labans buskap. Og han holdt sin egen flokk for seg selv og satte dem ikke sammen med Labans buskap.

Og det skjedde at hver gang de sterke dyrene parret seg, la Jakob grenene i vannrennene foran dyrenes øyne, for at de skulle parre seg ved grenene.

Men når dyrene var svake, la han dem ikke dit. Slik ble de svake Labans og de sterke Jakobs.

Og mannen ble overmåte rik og hadde mye buskap og trellkvinner og tjenere og kameler og esler.