Og han hørte ordene til Labans sønner, som sa: Jakob har tatt alt det som tilhørte vår far, og av det som var vår fars, har han skaffet seg all denne rikdommen.

Og Jakob så Labans ansikt, og se, det var ikke mot ham som før.

Og HERREN sa til Jakob: Vend tilbake til dine fedres land og til din slekt, og jeg vil være med deg.

Og Jakob sendte bud og kalte Rakel og Lea ut på marken til sin buskap.

Og han sa til dem: Jeg ser at deres fars ansikt ikke er mot meg som før. Men min fars Gud har vært med meg.

Og dere vet at jeg har tjent deres far av all min kraft.

Men deres far har bedratt meg og forandret min lønn ti ganger. Men Gud lot ham ikke gjøre meg ondt.

Når han sa: De flekkete skal være din lønn, da fødte hele buskapen flekkete. Og når han sa: De stripete skal være din lønn, da fødte hele buskapen stripete.

Slik har Gud tatt buskapen fra deres far og gitt den til meg.

Og det skjedde i den tiden buskapen parret seg, at jeg løftet mine øyne og så i en drøm, og se, bukkene som sprang på buskapen var stripete, flekkete og spraglede.

Og Guds engel talte til meg i drømmen og sa: Jakob! Og jeg sa: Her er jeg.

Og han sa: Løft nå dine øyne og se at alle bukkene som springer på buskapen er stripete, flekkete og spraglede. For jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.

Jeg er Gud fra Betel, der du salvet støtten og der du avla et løfte til meg. Stå nå opp, dra ut fra dette landet og vend tilbake til din slekts land.

Og Rakel og Lea svarte og sa til ham: Har vi ennå noen del eller arv i vår fars hus?

Er vi ikke regnet som fremmede av ham? For han har solgt oss og har også fortært våre penger.

For all den rikdom som Gud har tatt fra vår far, den tilhører oss og våre barn. Gjør nå alt det Gud har sagt til deg!

Da sto Jakob opp og satte sine sønner og sine hustruer på kamelene.

Og han førte bort all sin buskap og alt sitt gods som han hadde samlet, den buskapen han hadde skaffet seg i Paddan-Aram, for å dra til sin far Isak i Kanaans land.

Og Laban var gått for å klippe sine sauer. Og Rakel stjal de husguder som tilhørte hennes far.

Og Jakob lurte Laban, arameeren, ved at han ikke fortalte ham at han flyktet.

Så flyktet han med alt han hadde. Han sto opp og krysset elven og satte kursen mot Gileads fjell.

Og på den tredje dagen ble det fortalt Laban at Jakob var flyktet.

Da tok han sine brødre med seg og forfulgte ham i sju dagsreiser, og de innhentet ham ved Gileads fjell.

Men Gud kom til Laban, arameeren, i en drøm om natten og sa til ham: Vokt deg, at du ikke taler til Jakob verken godt eller ondt.

Da Laban innhentet Jakob, hadde Jakob slått opp sitt telt på fjellet. Og Laban med sine brødre slo også opp leir på Gileads fjell.

Og Laban sa til Jakob: Hva har du gjort, at du har lurt deg bort fra meg og ført mine døtre bort som fanger tatt med sverd?

Hvorfor flyktet du i hemmelighet og lurte deg bort fra meg og fortalte meg det ikke, så jeg kunne ha sendt deg av sted med glede og med sanger, med håndtromme og lyre?

Og du lot meg ikke få kysse mine sønner og mine døtre! Du har handlet dåraktig i dette.

Det er i min makts hånd å gjøre dere ondt. Men deres fars Gud talte til meg i natt og sa: Vokt deg, at du ikke taler til Jakob verken godt eller ondt.

Og nå har du dratt av sted fordi du lengtet så sårt etter din fars hus. Men hvorfor har du stjålet mine guder?

Og Jakob svarte og sa til Laban: Fordi jeg var redd. For jeg tenkte at du kanskje ville ta dine døtre fra meg med makt.

Den du finner dine guder hos, skal ikke leve. Finn ut hva som er ditt hos meg i våre brødres påsyn, og ta det! For Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.

Og Laban gikk inn i Jakobs telt og i Leas telt og i de to trellkvinnenes telt, men fant dem ikke. Da gikk han ut av Leas telt og inn i Rakels telt.

Men Rakel hadde tatt husgudene og lagt dem i kamelsalen og satt seg på dem. Og Laban gjennomsøkte hele teltet, men fant dem ikke.

Og hun sa til sin far: La det ikke vekke min herres vrede at jeg ikke kan reise meg for deg, for det går meg etter kvinners vis. Og han lette, men fant ikke husgudene.

Da ble Jakob vred og gikk i rette med Laban. Og Jakob svarte og sa til Laban: Hva er min overtredelse? Hva er min synd, at du har forfulgt meg så ivrig?

Du har gjennomsøkt alt mitt gods. Hva har du funnet av alt ditt husbohave? Legg det fram her foran mine brødre og dine brødre, så de kan dømme mellom oss to!

I tjue år har jeg vært hos deg. Dine søyer og dine geiter har ikke kastet sine foster, og værene i din buskap har jeg ikke spist.

Det som var revet i hjel av villdyr, brakte jeg ikke til deg. Jeg bar tapet selv. Fra min hånd krevde du det, enten det var stjålet om dagen eller stjålet om natten.

Slik var det med meg: Om dagen fortærte heten meg, og om natten frosten, og søvnen flyktet fra mine øyne.

Slik har jeg vært i tjue år i ditt hus. Jeg tjente deg fjorten år for dine to døtre og seks år for din buskap, og du forandret min lønn ti ganger.

Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks frykt, vært med meg, da hadde du sannelig sendt meg bort tomhendt. Gud har sett min nød og mine henders arbeid og refset deg i natt.

Og Laban svarte og sa til Jakob: Døtrene er mine døtre, og barna er mine barn, og buskapen er min buskap, og alt du ser er mitt. Men hva kan jeg i dag gjøre med disse mine døtre eller med deres barn som de har født?

Så kom nå, la oss slutte en pakt, jeg og du, og la den være et vitne mellom meg og deg.

Og Jakob tok en stein og reiste den som en støtte.

Og Jakob sa til sine brødre: Samle steiner! Og de tok steiner og laget en røys. Og de spiste der ved røysen.

Og Laban kalte den Jegar-Sahaduta, men Jakob kalte den Gal-Ed.

Og Laban sa: Denne røysen er et vitne mellom meg og deg i dag. Derfor ble den kalt Gal-Ed,

og Mispa, for han sa: Måtte HERREN holde vakt mellom meg og deg, når vi er borte fra hverandre.

Dersom du plager mine døtre, eller dersom du tar andre hustruer foruten mine døtre, så er det ingen mann hos oss. Se, Gud er vitne mellom meg og deg.

Og Laban sa til Jakob: Se denne røysen og se denne støtten som jeg har reist mellom meg og deg.

Denne røysen er vitne, og denne støtten er vitne, at jeg ikke skal dra forbi denne røysen til deg, og at du ikke skal dra forbi denne røysen og denne støtten til meg, for å gjøre ondt.

Abrahams Gud og Nakors Gud, deres fars Gud, skal dømme mellom oss. Og Jakob sverget ved sin far Isaks frykt.

Og Jakob ofret et slaktoffer på fjellet og kalte sine brødre til å ete brød. Og de åt brød og ble natten over på fjellet.

Og Laban sto tidlig opp om morgenen og kysset sine sønner og sine døtre og velsignet dem. Og Laban dro av sted og vendte tilbake til sitt sted.