Og Jakob dro videre på sin vei, og Guds engler møtte ham.

Da Jakob så dem, sa han: Dette er Guds leir! Og han kalte dette stedet Mahanaim.

Og Jakob sendte budbærere foran seg til sin bror Esau, til Seir-landet, Edoms mark.

Og han bød dem og sa: Så skal dere si til min herre Esau: Din tjener Jakob sier dette: Jeg har bodd som fremmed hos Laban og blitt der til nå.

Og jeg har okser og esler, småfe og tjenere og trellkvinner. Og jeg har sendt bud for å si det til min herre, for at jeg må finne nåde for dine øyne.

Og budbærerne vendte tilbake til Jakob og sa: Vi kom til din bror Esau, og han kommer også for å møte deg, med fire hundre mann.

Da ble Jakob meget redd og var i stor nød. Og han delte folket som var med ham, og småfeet og storfeet og kamelene, i to leirer.

Og han sa: Dersom Esau kommer mot den ene leiren og slår den, da kan den andre leiren som er igjen, slippe unna.

Og Jakob sa: Min far Abrahams Gud og min far Isaks Gud, HERREN, du som sa til meg: Vend tilbake til ditt land og til din slekt, og jeg vil gjøre vel mot deg!

Jeg er ikke verdig all den miskunn og all den trofasthet du har vist din tjener. For med bare min stav gikk jeg over denne Jordan, og nå er jeg blitt til to leirer.

Frels meg, jeg ber deg, fra min brors hånd, fra Esaus hånd! For jeg frykter ham, at han skal komme og slå meg og mødrene med barna.

Og du har selv sagt: Jeg vil sannelig gjøre vel mot deg, og jeg vil gjøre din ætt tallrik som havets sand, som ikke kan telles for mengde.

Og han overnattet der den natten. Og han tok av det han hadde for hånden, en gave til sin bror Esau:

To hundre geiter og tjue bukker, to hundre søyer og tjue værer,

tretti melkekameler med deres føll, førti kyr og ti okser, tjue eselhopper og ti eselføll.

Og han overga dem i sine tjeneres hånd, hver flokk for seg, og sa til sine tjenere: Dra i forveien foran meg, og la det være et mellomrom mellom flokk og flokk.

Og han bød den første og sa: Når min bror Esau møter deg og spør deg: Hvem tilhører du, og hvor går du, og hvem eier disse dyrene foran deg?

Da skal du si: De tilhører din tjener Jakob. Det er en gave sendt til min herre Esau. Og se, han kommer selv etter oss.

Og likedan bød han den andre og den tredje og alle som fulgte etter driftene, og sa: På denne måten skal dere tale til Esau når dere finner ham.

Og dere skal også si: Se, din tjener Jakob kommer etter oss. For han sa: Jeg vil formilde ham med gaven som går foran meg, og deretter vil jeg se hans ansikt. Kanskje han vil ta vel imot meg.

Så gikk gaven i forveien foran ham, og han selv overnattet den natten i leiren.

Og han sto opp den natten og tok sine to hustruer og sine to trellkvinner og sine elleve sønner og gikk over vadestedet ved Jabbok.

Og han tok dem og førte dem over bekken, og han førte over alt det han eide.

Og Jakob ble alene tilbake. Og en mann kjempet med ham helt til morgenen grydde.

Og da han så at han ikke kunne vinne over ham, rørte han ved hans hofteskål. Og Jakobs hofteskål gikk av ledd mens han kjempet med ham.

Og han sa: Slipp meg, for morgenen gryr. Men han svarte: Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.

Og han sa til ham: Hva er ditt navn? Og han svarte: Jakob.

Da sa han: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel. For du har kjempet med Gud og med mennesker og har seiret.

Og Jakob spurte ham og sa: Si meg ditt navn! Og han sa: Hvorfor spør du etter mitt navn? Og han velsignet ham der.

Og Jakob kalte stedet Peniel, for han sa: Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og likevel er mitt liv spart.

Og solen rant da han gikk forbi Penuel, og han haltet på sin hofte.

Derfor spiser ikke Israels barn den senen som er over hofteskålen, den dag i dag, fordi han rørte ved Jakobs hofteskål, ved senen.