Og det skjedde at da to fulle år var gått, drømte Farao. Og se, han sto ved elven.

Og se, opp av elven steg det syv vakre og fete kyr, og de beitet i sivgresset.

Og se, syv andre kyr steg opp etter dem fra elven, stygge å se til og magre, og de stilte seg ved siden av de andre kyrne på elvebredden.

Og de stygge og magre kyrne åt opp de syv vakre og fete kyrne. Da våknet Farao.

Og han sovnet igjen og drømte for annen gang. Og se, syv kornaks vokste opp på ett strå, fulle og gode.

Og se, syv tynne aks som var svidd av østenvinden, skjøt opp etter dem.

Og de syv tynne aksene slukte de syv fulle og fyldige aksene. Da våknet Farao, og se, det var en drøm.

Og om morgenen var hans ånd urolig. Han sendte bud og kalte til seg alle spåmennene i Egypt og alle dets vismenn. Og Farao fortalte dem sin drøm, men det var ingen som kunne tyde den for Farao.

Da talte den øverste munnskjenken til Farao og sa: I dag må jeg minne om mine synder.

Farao var vred på sine tjenere og satte meg i forvaring i huset til lederen for livvakten, både meg og den øverste bakeren.

Og vi drømte en drøm i én og samme natt, jeg og han. Vi drømte hver vår drøm med sin egen betydning.

Og der var en ung hebreisk mann hos oss, en tjener for lederen av livvakten. Vi fortalte ham drømmene våre, og han tydet dem for oss. Han tydet hver manns drøm for ham.

Og det gikk slik han hadde tydet for oss: Meg satte han tilbake i mitt embete, og ham hengte han.

Da sendte Farao bud og kalte på Josef. Og de skyndte seg og hentet ham opp fra fangehullet. Og han barberte seg og skiftet klær og kom inn til Farao.

Og Farao sa til Josef: Jeg har drømt en drøm, og det er ingen som kan tyde den. Men jeg har hørt om deg at når du hører en drøm, kan du tyde den.

Og Josef svarte Farao og sa: Det er ikke i min makt. Gud vil gi Farao et svar som bringer fred.

Og Farao sa til Josef: I min drøm sto jeg på elvebredden.

Og se, opp av elven steg det syv kyr, fete og vakre, og de beitet i sivgresset.

Og se, syv andre kyr steg opp etter dem, skrøpelige og svært stygge å se til og magre. Så stygge som dem har jeg aldri sett i hele Egypts land.

Og de magre og stygge kyrne åt opp de syv første fete kyrne.

Men da de hadde slukt dem, kunne det ikke merkes at de hadde spist dem, for de var like stygge å se til som før. Da våknet jeg.

Og jeg så i min drøm, og se, syv aks vokste opp på ett strå, fulle og gode.

Og se, syv aks, visne, tynne og svidd av østenvinden, skjøt opp etter dem.

Og de tynne aksene slukte de syv gode aksene. Og jeg fortalte det til spåmennene, men det var ingen som kunne forklare det for meg.

Da sa Josef til Farao: Faraos drøm er én og den samme. Gud har vist Farao hva han skal gjøre.

De syv gode kyrne er syv år, og de syv gode aksene er syv år. Drømmen er én.

Og de syv magre og stygge kyrne som steg opp etter dem, er syv år, og de syv tomme aksene som var svidd av østenvinden, skal være syv hungerår.

Dette er det jeg har talt til Farao: Det Gud skal gjøre, har han vist Farao.

Se, det kommer syv år med stor overflod i hele Egypts land.

Men etter dem skal det komme syv hungerår. Da skal all overfloden bli glemt i Egypts land, og hungeren skal fortære landet.

Og overfloden skal ikke lenger merkes i landet på grunn av den hungeren som følger, for den skal bli svært hard.

Og at drømmen ble gjentatt for Farao to ganger, det betyr at saken er fastsatt av Gud, og Gud vil snart la det skje.

Så la nå Farao se seg ut en forstandig og vis mann og sette ham over Egypts land.

La Farao gjøre dette: La ham innsette oppsynsmenn over landet og ta en femtedel av avlingen i Egypts land i de syv årene med overflod.

Og la dem samle inn all maten fra disse gode årene som kommer, og lagre korn under Faraos hånd som mat i byene, og la dem ta vare på det.

Og denne maten skal være et forråd for landet til de syv hungerårene som skal komme over Egypts land, så landet ikke går til grunne av hungeren.

Og dette ordet var godt i Faraos øyne og i alle hans tjeneres øyne.

Og Farao sa til sine tjenere: Kan vi finne en mann som denne, en mann som har Guds Ånd i seg?

Og Farao sa til Josef: Ettersom Gud har vist deg alt dette, er det ingen som er så forstandig og vis som du.

Du skal styre mitt hus, og etter ditt ord skal hele mitt folk rette seg. Bare tronen skal gi meg større makt enn deg.

Og Farao sa til Josef: Se, jeg har satt deg over hele Egypts land.

Og Farao tok ringen av sin hånd og satte den på Josefs hånd. Og han kledde ham i klær av fint lin og la en gullkjede om halsen hans.

Og han lot ham kjøre i sin nest beste vogn, og de ropte foran ham: Bøy kne! Og han satte ham til hersker over hele Egypts land.

Og Farao sa til Josef: Jeg er Farao, men uten deg skal ingen mann løfte sin hånd eller fot i hele Egypts land.

Og Farao ga Josef navnet Safnat-Paneah. Og han ga ham Asenat, datter av Potifera, presten i On, til hustru. Og Josef dro ut over hele Egypts land.

Og Josef var tretti år gammel da han sto for Farao, kongen av Egypt. Og Josef gikk ut fra Faraos åsyn og dro gjennom hele Egypts land.

Og i de syv overflodige årene bar jorden rikelig avling.

Og han samlet inn all maten fra de syv årene i Egypts land og la opp mat i byene. Maten fra markene rundt hver by la han opp i den samme byen.

Og Josef samlet korn som havets sand, overmåte mye, inntil han sluttet å telle det, for det var uten tall.

Og Josef fikk to sønner før hungerårene kom, som Asenat, datter av Potifera, presten i On, fødte ham.

Og Josef kalte den førstefødte Manasse, for han sa: Gud har latt meg glemme all min møye og hele min fars hus.

Og den andre kalte han Efraim, for han sa: Gud har gjort meg fruktbar i mitt lidelsens land.

Og de syv overflodige årene i Egypts land tok slutt.

Og de syv hungerårene begynte å komme, slik Josef hadde sagt. Og det var hungersnød i alle land, men i hele Egypts land var det brød.

Og da hele Egypts land led av hunger, ropte folket til Farao om brød. Og Farao sa til alle egypterne: Gå til Josef! Det han sier dere, skal dere gjøre.

Og hungersnøden var over hele jordens overflate. Og Josef åpnet alle lagerhusene og solgte til egypterne. Og hungersnøden ble stadig verre i Egypts land.

Og alle land kom til Egypt, til Josef, for å kjøpe korn, for hungersnøden var hard i alle land.