Da Jakob så at det fantes korn i Egypt, sa Jakob til sine sønner: Hvorfor ser dere på hverandre?

Og han sa: Se, jeg har hørt at det finnes korn i Egypt. Dra ned dit og kjøp korn til oss derfra, så vi kan leve og ikke dø.

Og Josefs ti brødre dro ned for å kjøpe korn i Egypt.

Men Benjamin, Josefs bror, sendte Jakob ikke med brødrene sine, for han sa: Det kan hende at en ulykke rammer ham.

Og Israels sønner kom for å kjøpe korn blant de andre som kom, for hungersnøden var i Kanaans land.

Og Josef var styreren over landet, og det var han som solgte korn til alt folket i landet. Og Josefs brødre kom og bøyde seg for ham med ansiktene mot jorden.

Og Josef så sine brødre og kjente dem igjen, men han lot som om han ikke kjente dem og talte strengt til dem. Og han sa til dem: Hvor kommer dere fra? Og de sa: Fra Kanaans land, for å kjøpe mat.

Og Josef kjente igjen sine brødre, men de kjente ikke ham.

Og Josef husket drømmene som han hadde drømt om dem, og sa til dem: Dere er spioner! Dere er kommet for å se landets blottede steder.

Og de sa til ham: Nei, min herre, dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.

Vi er alle sønner av én mann. Vi er ærlige menn. Dine tjenere er ikke spioner.

Og han sa til dem: Nei, dere er kommet for å se landets blottede steder.

Og de sa: Dine tjenere er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land. Og se, den yngste er i dag hos vår far, og én er ikke mer.

Og Josef sa til dem: Det er som jeg sa til dere: Dere er spioner!

Ved dette skal dere bli prøvd: Så sant farao lever, dere skal ikke slippe herfra uten at den yngste broren deres kommer hit.

Send én av dere for å hente broren deres, og dere andre skal holdes fengslet, så deres ord kan bli prøvd, om det er sannhet i dere. Ellers, så sant farao lever, er dere sannelig spioner.

Og han satte dem alle sammen i varetekt i tre dager.

Og på den tredje dagen sa Josef til dem: Gjør dette, så skal dere leve, for jeg frykter Gud.

Hvis dere er ærlige menn, la én av brødrene deres bli bundet i fengselshuset. Men dere andre, dra av sted og bring korn for hungersnøden i deres hus.

Og bring den yngste broren deres til meg, så skal deres ord bli bekreftet, og dere skal ikke dø. Og de gjorde så.

Og de sa til hverandre: Sannelig, vi er skyldige for det vi gjorde mot vår bror, for vi så hans sjels angst da han bønnfalt oss, og vi ville ikke høre. Derfor er denne nøden kommet over oss.

Og Ruben svarte dem og sa: Sa jeg ikke til dere: Synd ikke mot gutten! Men dere ville ikke høre. Og se, nå blir hans blod krevd av oss.

Og de visste ikke at Josef forsto dem, for han talte til dem gjennom en tolk.

Og han vendte seg bort fra dem og gråt. Så kom han tilbake til dem og talte med dem, og han tok Simeon fra dem og bandt ham for deres øyne.

Og Josef befalte at man skulle fylle sekkene deres med korn, og legge hver manns penger tilbake i hans sekk, og gi dem mat til reisen. Og slik ble det gjort for dem.

Og de lastet kornet på sine esler og dro derfra.

Da én av dem åpnet sin sekk for å gi eselet sitt fôr på overnattingsstedet, fikk han øye på pengene sine, for se, de lå i sekkens åpning.

Og han sa til sine brødre: Mine penger er lagt tilbake, og se, de er i min sekk! Da sviktet hjertet i dem, og de ble redde og sa til hverandre: Hva er dette Gud har gjort mot oss?

Og de kom til sin far Jakob i Kanaans land og fortalte ham alt som hadde hendt dem, og sa:

Mannen som er herre over landet, talte strengt til oss og tok oss for spioner i landet.

Og vi sa til ham: Vi er ærlige menn, vi er ikke spioner.

Vi er tolv brødre, sønner av vår far. Én er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i Kanaans land.

Da sa mannen, landets herre, til oss: Ved dette skal jeg vite at dere er ærlige menn: La én av brødrene deres bli hos meg, og ta mat for hungersnøden i deres hus, og dra av sted.

Og bring den yngste broren deres til meg. Da skal jeg vite at dere ikke er spioner, men at dere er ærlige menn. Så vil jeg gi dere broren deres tilbake, og dere kan drive handel i landet.

Og det skjedde da de tømte sekkene sine, at se, hver manns pengebunt var i hans sekk. Og da de og deres far så pengebuntene, ble de redde.

Og deres far Jakob sa til dem: Dere har berøvet meg mine barn! Josef er ikke mer, og Simeon er ikke mer, og Benjamin vil dere ta fra meg. Alt dette rammer meg.

Og Ruben sa til sin far: Du kan slå mine to sønner i hjel om jeg ikke bringer ham tilbake til deg. Gi ham i min hånd, og jeg skal føre ham tilbake til deg.

Men han sa: Min sønn skal ikke dra ned med dere, for hans bror er død, og han alene er tilbake. Dersom en ulykke rammer ham på veien dere skal gå, da vil dere bringe mine grå hår med sorg ned til dødsriket.