Og han befalte hushovmesteren sin og sa: Fyll mennenes sekker med mat, så mye de kan bære, og legg hver manns penger øverst i sekken hans.

Og legg mitt beger, sølvbegeret, øverst i den yngstes sekk, sammen med pengene for kornet hans. Og han gjorde etter det ordet Josef hadde talt.

Da morgenen lysnet, ble mennene sendt av sted, de og deres esler.

De var gått ut av byen og var ennå ikke kommet langt, da Josef sa til sin hushovmester: Stå opp og følg etter mennene! Og når du innhenter dem, så si til dem: Hvorfor har dere gjengjeldt godt med ondt?

Er ikke dette det begeret som min herre drikker av, og som han bruker til å spå med? Dere har gjort en ond gjerning med dette.

Og han innhentet dem og talte disse ordene til dem.

Og de sa til ham: Hvorfor taler min herre slike ord? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt!

Se, pengene som vi fant øverst i sekkene våre, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?

Den av dine tjenere det blir funnet hos, han skal dø, og vi andre skal være min herres treller.

Og han sa: La det nå være som dere sier: Den det blir funnet hos, skal være min trell, men dere andre skal være uten skyld.

Da skyndte de seg og løftet ned hver sin sekk på bakken og åpnet hver sin sekk.

Og han ransakte, han begynte med den eldste og sluttet med den yngste. Og begeret ble funnet i Benjamins sekk.

Da flerret de sine klær, og hver mann lesset på sitt esel og vendte tilbake til byen.

Og Juda og hans brødre kom til Josefs hus, for han var ennå der. Og de kastet seg ned for ham på jorden.

Og Josef sa til dem: Hva er det for en gjerning dere har gjort? Visste dere ikke at en mann som meg kan spå?

Da sa Juda: Hva skal vi si til min herre? Hva skal vi tale? Og hvordan skal vi rettferdiggjøre oss? Gud har funnet dine tjeneres misgjerning. Se, vi er min herres treller, både vi og den som begeret ble funnet hos.

Men han sa: Det være langt fra meg å gjøre slikt! Den mannen som begeret ble funnet hos, han skal være min trell. Men dere andre, dra opp i fred til deres far.

Da trådte Juda frem til ham og sa: Hør meg, min herre! La din tjener få tale et ord for min herres ører, og la ikke din vrede flamme opp mot din tjener, for du er som Farao selv.

Min herre spurte sine tjenere og sa: Har dere en far eller en bror?

Og vi sa til min herre: Vi har en gammel far og en ung gutt som er født i hans alderdom. Og hans bror er død, og han er den eneste som er igjen etter sin mor, og hans far elsker ham.

Da sa du til dine tjenere: Før ham ned til meg, så jeg kan se ham med egne øyne.

Og vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far, for dersom han forlater sin far, vil faren dø.

Da sa du til dine tjenere: Dersom ikke deres yngste bror kommer ned med dere, skal dere ikke mer få se mitt ansikt.

Og det skjedde da vi dro opp til din tjener, min far, fortalte vi ham min herres ord.

Og vår far sa: Dra tilbake og kjøp oss litt mat.

Da sa vi: Vi kan ikke dra ned. Bare dersom vår yngste bror er med oss, kan vi dra ned, for vi kan ikke se mannens ansikt uten at vår yngste bror er med oss.

Da sa din tjener, min far, til oss: Dere vet at min hustru fødte meg to sønner.

Den ene gikk bort fra meg, og jeg sa: Sannelig, han er blitt revet i stykker! Og jeg har ikke sett ham siden.

Og dersom dere også tar denne fra meg, og det hender ham en ulykke, da vil dere føre mine grå hår ned til dødsriket med sorg.

Og nå, når jeg kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss — hans sjel er jo bundet til guttens sjel —

da vil det skje at når han ser at gutten ikke er med oss, vil han dø. Og dine tjenere vil føre din tjener, vår fars, grå hår ned til dødsriket med sorg.

For din tjener gikk i borgen for gutten hos min far og sa: Dersom jeg ikke bringer ham tilbake til deg, skal jeg bære skylden overfor min far alle mine dager.

Så la nå din tjener bli igjen i guttens sted som trell for min herre, og la gutten dra opp med sine brødre.

For hvordan skal jeg dra opp til min far uten at gutten er med meg? Jeg kan ikke se den ulykke som da vil ramme min far.