Budskapet som profeten Habakkuk skuet.

HERRE, hvor lenge skal jeg rope uten at du hører? Jeg skriker til deg om vold, men du frelser ikke!

Hvorfor lar du meg se urett og tvinges meg til å betrakte ondskap? Vold og ødeleggelse er foran meg. Strid og trette hever seg.

Derfor er loven kraftløs, og retten når aldri frem. For den ugudelige omringer den rettferdige; derfor går retten ut forvrengt.

Se dere om blant folkeslagene og undres! Bli forbauset og forbløffet! For jeg gjør et verk i deres dager som dere ikke ville tro om det ble fortalt dere.

For se, jeg reiser opp kaldeerne, det bitre og voldsomme folk, som drar ut over jordenes vidder for å ta i eie boliger som ikke er deres.

Forferdelige og fryktinngytende er de; fra seg selv går deres rett og høyhet ut.

Deres hester er raskere enn leoparder og villere enn ulver om kvelden. Deres ryttere spreder seg; deres ryttere kommer langveis fra. De flyr som ørnen som haster etter bytte.

Alle kommer de for å øve vold. Deres ansikter er vendt fremover som østenvinden, og de samler fanger som sand.

De spotter konger, og fyrster er dem til latter. De ler av hver festning, for de dynger opp jord og inntar den.

Da skifter hans ånd, og han farer videre og gjør seg skyldig - han som gjør sin kraft til sin Gud.

Er du ikke fra evighet, HERRE, min Gud, min Hellige? Vi skal ikke dø. HERRE, du har satt dem til dom, og du, Klippe, har grunnfestet dem til tukt.

Dine øyne er for rene til å se ondskap, og du kan ikke tålmodig se på urett. Hvorfor ser du på de troløse og tier når den ugudelige sluker den som er mer rettferdig enn han?

Du gjør mennesker som fiskene i havet, som krypende dyr uten hersker over seg.

Alle drar han opp med krok, fanger dem i sitt garn og samler dem i sin not. Derfor gleder han seg og jubler.

Derfor ofrer han til sitt garn og brenner røkelse for sin not, for ved dem er hans del fet og hans mat rikelig.

Skal han da stadig tømme sitt garn og uavlatelig slå i hjel folkeslag?